Bli hos oss, for det lir mot kveld

I går, etterat jeg hadde vært til konsultasjon hos en spesialist på sykehuset, dro jeg opp til Mamre og tilbrakte noen timer der i det vakre septemberværet. Jeg trengte å forberede meg til dagens undervisning. Fra klokka 12.00 til 17.00 skal jeg møte praktikum studentene ved Frikirkens teologiske seminar. Vi skal samtale om bønnens betydning i den enkeltes liv, og i menighetens. Jeg gleder meg til å møte dem.

Mens jeg arbeidet med tekstmaterialet jeg skal bruke, kom en setning til meg, og etter hvert oppdaget jeg at dette var en setning fra beretningen om Emmausvandrerne. For meg ble dette en veldig personlig bønn:

"Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem." (Luk 24,29)

Disse ordene kommer ikke i motsetning til det løfte Han har gitt oss: "Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (Matt 28,20b) Det løftet står ved lag. Men av og til er livet slik at det er godt å be om at Jesus blir hos oss.

Charles Ringma skriver i sin bok "Den indre rytmen", som er bygget på den veiledningen vi finner i Henri Nouwens forfatterskap følgende:

"Mye av vår bønn er bønner om å få noe fordi det er så mye vi mener vi trenger. Noen ganger ber vi som gale fordi vi er i vanskeligheter. Noen ganger ber vi manipulerende fordi vi antar at vi vet bedre enn Gud hva vi har behov for og hva som bør skje. Men bønn er ment å være noe ganske annet. Bønn er en invitasjon til å komme hjem, til å bli elsket, stelt med og få nye krefter. Nouwen sier det slik: 'Bønn ... forutsetter et forhold der du lar den andre få snakke, tillater ham å få berøre den følsomme kjernen i ditt liv, og lar ham se mye av det du heller ville latt ligge i mørket.' Slik kaller bønnen oss inn i et fortrolig forhold til universets Gud som er vår Far i Jesus Kristus. Bønn er å lytte til det han hvisker til oss. Bønn er å bli fornyet av hans nærvær og kjærlighet. Bønn er å bli blottstilt, omfavnet og helbredet av den Ene som vet hva som er best for oss."

Dette er ord jeg trenger å ta til meg.