Jesu dyrebare blod, del 1

Jeg kjenner en slik sterk tiltale fra Guds Ånd om å få ut budskapet om betydningen av Kristi blod. Jeg vet ikke helt hva det er, men det kjennes maktpåliggende. Derfor vil du finne en rekke artikler og filminnslag om dette på bloggen. Her følger første del av en tale som David Wilkerson har holdt i Times Square Church i New York, menigheten som han har grunnlagt og som han er hovedpastor for. Den er som alltid glimrende oversatt av min gode venn Geir Spackmo. Denne talen ble holdt 15.april 1996.

Uten tvil er Jesu blod den mest dyrebare gaven som vår Himmelske Far har gitt sin kirke. Allikevel er det så få kristne som forstår dets verdi og fortrinn .Kristne synger ofte om kraften i blodet. Hymnen til Pinsebevegelsen er i sannhet : "Det er kraft, kraft, kraft så underbar, i det dyre blod av Guds Lam." Men de fleste troende går sjelden inn under kraften av dette blod.

Vi forstår ganske enkelt ikke den store betydningen av blodet. For eksempel: Vi "påberoper oss" konstant blodet som en slags mystisk formel for beskyttelse. Men få kristne kan forklare dets store herlighet og fordeler.

Dersom jeg skulle spørre deg hva kraften i blodet betyr, ville du kanskje svare: "Det betyr at mine synder er betalt for -- at jeg er fri fra syndens slaveri -- at alle mine misgjerninger er dekket over." Men, foruten tilgivelsen, hva betyr Jesu Kristi blod for deg? Kan du forklare for meg, for din familie, for en arbeidskollega verdien av og fortrinnet ved Jesu blod?

Jeg ønsker å gi deg en større forståelse av det dyrebare i Jesu blod -- og hvordan det kan fremme underfulle forandringer i ditt liv!

1. I Skriften Blir Blodet Omtalt På To Måter ---
Blod Som Blir Utgytt og Blod Som Blir Stenket.
De fleste kristne vet at Jesu blod ble utgytt for oss. Når Kristus løftet kalken i det siste Påskemåltid, sa Han: ".... Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere."(Luk. 22:20) Vi minnes Hans offer hver gang vi går til nattverd. Men her stanser de fleste kristnes kunnskap om Jesu blod. Vi vet bare om at blodet er utgytt -- og ikke at det blir stenket!

Den første bibelske henvisning til stenking av blod er i 2. Mos. 12:22. Israelittene ble beordret til å ta en isopkvast, dyppe den i blodet av et slaktet lam, og stenke det på den øverste dørbjelken og de to dørstolpene på husdørene sine. Den natten, da dødsengelen kom og så blodet på dørstolpene, ville han gå forbi (Eng. : pass over = påske) huset.

Vær vennlig å forstå -- så lenge blodet var i skålen, hadde det ingen virkning; det var da kun blod som var utgytt. Blodet hadde kraft til å frelse bare når det ble tatt ut av skålen og stenket!

Hvorfor kunne ikke ganske enkelt Israelittene ha satt skålen med blod ved dørterskelen og sagt: "Det spiller ingen rolle hva vi gjør med det. Tross alt, blod er blod"? Sett at de hadde satt blodet på et bord , eller på en krakk rett innenfor døren? Jeg vil fortelle deg hva som ville ha hendt: Dødsengelen ville ha rammet det hjemmet! Blodet måtte løftes ut av skålen og stenkes på døren for å fullføre dets beskyttende virkning.

Dette blodet i 2.Mos. 12 er et skriftbilde på Jesu blod. Det blodet som fløt på Golgata ble ikke spilt -- det rant ikke til marken og forsvant. Nei, dette dyrebare blod ble samlet opp i en himmelsk kilde.

Det er en evangelisk sang som lyder: "Det er en kilde fylt med blod, og syndere som bader under dens flom, mister all sin skyld og lyte ...." Men denne fremstillingen er ikke bibelsk; vi bader ikke i blodet, eller svømmer i det. Nei -- det blir stenket på oss.

Hvis Kristus er Herre i ditt liv, da har dine dørstolper -- ditt hjerte -- blitt bestenket med dette blod. Og denne bestenkningen er ikke bare for tilgivelse -- men også til beskyttelse!
Når du er bestenket, er du fullstendig under Kristi blods beskyttelse, mot alle de ødeleggende kreftene fra Satan. Når hans makter ser Kristi blod på dine dørstolper, må de gå deg forbi. De kan ikke røre deg -- fordi de kan ikke røre ved noen som er blitt bestenket med Kristi blod!

Så du ser, det dyrebare ved blodet har å gjøre med mye mer enn tilgivelse. Jesu blod er ikke blitt igjen i skålen -- men har blitt løftet ut og stenket på ditt hjerte. Og det venter på å bli stenket på dørstolper og hjerter over hele verden! Det er også en stenking av blod nevnt i 2. Mos. 24:1-11. I dette avsnittet gjorde Gud en paktsavtale med Israel. Han lovte : "Dersom dere vil adlyde Mine ord, vil jeg være Deres Gud, og dere skal være Mitt folk."

Etter at Moses hadde lest opp loven for folket, svarte de : "Vi forstår -- og vi vil adlyde." (v. 7). De samtykket i pakten med Herren. Nå måtte denne pakten bli beseglet -- bli ratifisert og gjort gyldig -- og det kunne bare skje gjennom at blod ble stenket på den. Hebreerbrevet forteller at Moses: ".... tok blodet .... og stenket både på selve boken og på folket ...." (Hebr. 9:19)

Det utgytte blodet fra brennofferne ble oppbevart i en skål. Moses tok litt av dette og stenket på alteret. Så tok han en isopkvast, dyppet det i skålen og stenket litt av blodet på de tolv støttene (som representerte Israels tolv stammer). Tilslutt dyppet Moses isopkvasten i skålen og stenket blodet på folket. Og dette at blodet dekket folket, forseglet pakten!

Det er klart fra dette avsnittet at bestenkning med blod gav Israelittene full adgang til Gud, med glede. Ved denne anledningen hadde det ingenting å gjøre med tilgivelse og betaling for synder-- men heller med fellesskap. De ble nå helliggjort, renset -- skikket til å være i Guds nærhet.Da steg Moses, Nadab, Abihu og de sytti eldste opp på fjellet for å møte Gud. Og Herren åpenbarte seg for dem, stigende ned på et gulv av safirsten. Disse menn så et bord dekket foran seg -- og skriften antyder at med letthet, behag og uten frykt for dom, satt de i Guds nærvær og åt drakk sammen med Ham:

"Han løftet ikke sin hånd mot de fremste av Israels barn, men de skuet Gud og åt og drakk." (2. Mos. 24:11)

Dette er ganske enkelt utrolig! Disse menn kunne ete og drikke i selveste Guds nærhet -- mens de kort tid i forveien hadde fryktet for sine liv. Det var fordi blodet hadde blitt stenket -- og de forsto den sikkerhet, kraft og trygghet i det. De fryktet ikke! Dere som er elsket av Gud, i dag er vi i en ny pakt med Jesus Kristus -- en pakt beseglet med hans eget blod. Og på samme vis i dag, når Hans dyrebare blod blir stenket på din sjel, så er det med henblikk på fellesskap. Du blir gitt adgang til Ham, uten at noen synder fordømmer deg. Du står fritt i å tale med Gud og glede deg over å være i Hans selskap. En av de viktigste blodsbestenkningene ble gjort av ypperstepresten. En gang i året gikk han inn i det Aller Helligste for å gjøre soning, som betyr "å bli forsonet med." Denne handlingen hadde som hensikt å slette ut folkets synder, så de kunne bli forsonet med og på ny ha samfunn med sin Himmelske Far.

Ypperstepresten ville bære inn i det Aller Helligste en håndfull røkelse, et røkelseskar med brennende kull fra ilden på alteret,og en skål med blod fra en slaktet okse. Inne i det Aller Helligste var en ark, på toppen av denne lå en flat topp av gull med en gullkrans omkring. Dette var nådestolen, hvor Gud "satt"; der var selveste Guds nærvær. Nådestolen hadde to kjeruber av gull, en på hver side, med ansiktet mot hverandre, med vingene utbredt og oppløftet så de dekket over nådestolen. Etter å ha renset seg i en omhyggelig seremoni, gikk ypperstepresten inn i det Aller Helligste med stor frykt og ærbødighet. Han strødde røkelsen opp i ilden, og forårsaket at en aromatisk duft og røk steg opp. (Dette representerer Kristi bønner, når Han går i forbønn for Sitt folk. Jesus sitter for alltid ved Faderens høyre hånd og går i forbønnn for de hellige.) Så dyppet ypperstepresten fingeren i blodet og stenket det sju ganger på nådestolen:

"Så skal han ta noe av oksens blod og stenke det med sin finger på framsiden av nådestolen.
og foran nådestolen skal han stenke noe av blodet sju ganger med fingeren." (3. Mos. 16:14)

Når blodet var stenket på Guds sete, ble tilgivelse for synder fullbyrdet, og alle tidligere synder ble dekket over. Når ypperstepresten kom ut, visste folket at Gud hadde akseptert offeret, og deres synder var tilgitt. Israel tvilte aldri på dette!

Dere som er elsket av Gud, vi har også en yppersteprest -- Jesus, vår Herre. Og Han er vår Yppersteprest, ikke bare en gang om året, men for all tid -- helt til verdens ende! Jesus bragte sitt eget blod til den sanne nådestol -- inn i Guds nærvær, det Aller Helligste -- og presenterte det som betaling for alle synder, til alle de troende, til alle tider. Det var en endelig bestenkning!

Skriften sier om denne hendelsen:

"Ikke med blod av bukker og kalver, men med Sitt eget blod gikk han inn i helligdommen
én gang for alle og fant en evig forløsning." (Hebr. 9:12)

".... hvor meget mer skal da Kristi blod .... rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!" (v. 14)

"Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld." (v. 24b)

Jesus bragte sitt eget blod inn i himmelen for oss! Og det er ikke oppbevart der bare som et minne. Det er der for å bli stenket på alle som kommer til Ham i tro!

(fortsettes)