Jeg holder på å lese utdrag fra en biografi som Theodoret fra Kyros skrev om Symeon stylitten. Fra kristendomsundervisningen i ungdomsskolen husker jeg vi leste om denne for oss merkelige fremtoningen som ble kalt en støylehelgen. Litt i overkant av hva vi synes var innenfor normalen - den gang. Nå er jeg av annen mening, og jeg er blitt styrket i overbevisningen om at dette var en mann som virkelig levde med Gud, etter å ha lest hva Theodoret fra Kyros skriver.
Theodoret fra Kyros, som levde fra 393-468, var en fremtredende skikkelse innenfor syrisk klosterliv og en ivrig debattant i de pågående kirkestridighetene. Han skrev en kirkehistorie og ikke minst: De syriske munkenes historie, blant annet flere helgenvitaer. En av dem handler om Symeon stylitten, som levde samtidig med Theodoret. Symeon tilbrakte over 30 år av sitt liv i bønn på en søyle han selv fikk satt opp.
Theodoret fra Kyros forteller om en drøm Simeon hadde ganske tidlig i sitt nyfunne liv med Gud. Det er en drøm hvis innhold vi alle har noe svært viktig å lære av. Her er hva han skriver:
"Da han nå hadde mottatt Guds ords såkorn og hadde gjemt dette i sitt indre, fortalte han at han hadde hastet av sted til de hellige martyrers helligdom i nærheten. Der la han seg med knær og panne mot jorden og ba Ham som frelser alle mennesker om Han ikke ville lede ham på den vei som ugjenkallelig fører til fromhet. Da han hadde gjort dette en lang stund kom en mild søvn over ham og han hadde i drømme følgende syn: Det syntes som om jeg gravde en grøft for en grunnmur, da hørte jeg en som stod der si at jeg måtte grave hullet enda djupere. Jeg fortsatte å gjøre hullet slik han bød meg, men forsøkte igjen å hvile et øyeblikk. Da befalte han meg straks å grave og ikke stanse i mine anstrengelser. Tre ganger befalte han dette, og fjerde gang sa han til slutt at grøften var djup nok og bød meg om å bygge resten uten møye. For nå var slitet over, og byggingen ville skje uten at jeg måtte anstrenge meg. Virkeligheten bevitner dette varselet, for hendelsene som så kom, overskred naturen."
2 kommentarer:
Interessant at du har den biogrfien. I april var jeg på pilegrimstur til Syria og besøkte bl.a. kirken som var bygd over stedet der Simeon hadde sin søyle. Like ved var det et stort dåpskapell bygd like etterpå. Mange søkte nemlig til dette stedet, ble omvendt og døpt der.
Kirken der Simeon holdt til, var en korskirke. Når vi sto nederst og så oppover mot koret i de ruinene som er igjen, kunne vi se at øverst dreier kirken til høyre, øverst der hodet var (høyre hvis man ser det fra toppen). Dette skulle illustrere hvordan Jesus bøyde sitt hode til siden da han døde. At han dreide det til høyre, betydde at han vendte sitt hode mot den røveren på korset, som Jesus lovte evig liv.
Takk, Dagfinn. Denne opplysningen satte jeg stor pris på! Hvilken symbolikk!
Legg inn en kommentar