Her følger femte del av Myron Augsberger's artikkel om kristen pasifisme:Å bekrefte at en er medlem av Kristi kongerike betyr at lojalitet til Kristus og Hans kongerike overskrider all annen lojalitet. Dette standpunkt går bortenfor nasjonalismen og kaller oss til først og fremst å identifisere oss med våre med-disipler, fra en hvilken som helst nasjon, når vi tjener Kristus sammen. Denne stillingstagen er ingen posisjon hvor vi kan forvente støtte fra verden eller noen regjering. En kristen vil respektere øvrigheten fordi Gud har innsatt den, for "å beskytte de uskyldige og straffe de onde". En kristen kan bare oppmuntre en regjering til å være regjering, og la kirken være kirken. Vi ber regjeringen være sekulær, og la kirken være fri til å gjøre sin oppgave i samfunnet. Kirken beriker samfunnet ved de mange tingene den bringer til samfunnet, og i dette en respekt for for øvrigheten. Kirken gir ikke seg selv til noen spesiell sosial orden men er lydig over for sin ene Herre.
Leser vi Romerbrevet 13 ordentlig, vil vi se at Gud innsetter politiske institusjoner for å ordne samfunnet: Men siden Gud innsetter makten så forblir Han over den. I lys av dette vil vår respons som kristne være at "vi skal lyde Gud mer enn mennesker" (Apgj 5,29). Vi kan ikke anta at siden Gud innsetter øvrigheten så vil vi alltid lyde Gud når vi lyder den. Vi skal ikke være lovbrytere, for Paulus sier at myndighetene "for den bærer ikke sverdet for ingenting". (Rom 13,4) Men vi kan ikke være ulydige mot en guddommelig lov for å lyde en lov som står i motsetning til denne. Avsnittet i Rom 13 kaller oss til å "underordne seg de styrende myndigheter", men det bruker ikke ordet "lyde". Vårt virkelige ansvar er til Gud som innsetter nasjonenes øvrighet for å få orden i samfunnet. Ethvert seriøst forsøk på å løse spørsmålet om en kristens deltagelse i krig handler om dette.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar