Vi skal nå se litt nærmere på den nådegave som Bibelen omtaler som "gave til å prøve ånder" (1.Kor 12,10) I den nye reviderte oversettelsen av NT oversettes dette med "bedømme ånder".
Ordet "prøve" eller bokstavelig "prøving" kommer fra det greske ordet "diakrisis", som betyr: bedømmelse, skjelning mellom, prøving, - av ordet diakriono som betyr dømme, prøve, gjøre forskjell på. Det finnes vel knapt nok noen nådegave vi trenger mer i dag enn denne! Bibelen sier: "Slukk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode." (1.Tess 5,19-21) I Ord 16,2 leser vi følgende: "Alle en manns veier er rene i hans egne øyne, men Herren veier åndene."
Visse mennesker er begavet med en åndelig klarsynthet som ikke har med ervervelse av boklig kunnskap å gjøre, eller med noe man er uttrustet med fra naturens side. Nådegaven gjør blikket uforvillet og forstanden klar hos dem som gjennom Guds nåde renses og som har oppøvd åpenhet for Den Hellige Ånd. Det er interessant å merke seg at hos ørkenfedrene og hos de russiske staretsene - som den hellige Serafim av Sarov (bildet) - var denne gaven særskilt utviklet. Disse brukte sjeldent ordene "så sier Herren", eller "Gud har vist meg" - men ordene deres rommet og rommer fremdeles en innsikt og en visdom som er ervervet gjennom et rikt liv med Gud. Derfor fikk de også være til stor hjelp for de mange som kom for å søke deres råd.
Det er med denne bakgrunn vi nå skal se nærmere på denne nådegaven.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar