En tro som holder i møte med forvirringen

Man skal ikke oppholde seg lenge på Internett, før man blir presentert for allskens rariteter, som utgir seg for å være kristen tro. Mange har mange meninger, og forvirringen der ute ser ut til å tilta hver eneste dag.

For egen del har jeg funnet hvile i den klassisk kristne troen som kommer til uttrykk i den Nikenske trosbekjennelsen fra 325 e.Kr. En revidert utgave ble vedtatt under det økumeniske kirkemøtet i Konstantinopel i 381. Denne versjonen kalles den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelsen og ved det økumeniske kirkemøtet i Efesos i 431 vedtok man at dette skulle være den endelige versjonen.

Det var under en lignende forvirringens tid som vår at denne trosbekjennelsen ble til. En av grunnene til at kirkemøtet i Nikea ble innkalt var å samtale om de problemene som arianismen representerte. Striden med arianerne dreide seg først og fremst om Kristi natur og treenigheten. Arianismen ble sett på som en trussel mot den kristne enheten - og trusselen var reell. Et av hovedmotivene i den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelsen er nettopp å definere hva sann kristen tro handler om, og for slik å sikre en enhetlig kristen tro for samtiden og ettertiden.

Det burde vi takke Gud for! I dag - i møtet med alle disse merkverdige synene på hva kristen tro handler om - bruker jeg bevisst å henvise til denne trosbekjennelsen. Den - sammen med den apostoliske trosbekjennelsen - gir et sant uttrykk for genuin original kristen tro.

I norsk oversettelse lyder den slik:

Jeg tror på èn Gud, den allmektige Fader, Skaper av himmel og jord, av alt synlig og usynlig.

Og på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til. For oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, og stod opp igjen på tredje dagen i følge Skriftene, fòr opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og Hans rike skal være uten ende.

Og på Den Hellige Ånd, som er Herre og Livgiver, som utgår fra Faderen, og som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som talte ved profetene.

Og på èn, hellig, katolsk og apostolisk Kirke. Jeg bekjenner èn dåp til syndernes forlatelse. Jeg forventer de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden. Amen.

Dette tror jeg, dette bekjenner jeg i liv og i død. Dette er min tro. Og den holder.