Døden er fortsatt et tabu i Norge. Henri Nouwen beskriver derimot veldig befriende om 'den siste fiende'.
'En av de største gaver vi kan gi familie og venner er å støtte dem slik at de kan få en god død. Iblant er de rede til å gå hjem til Gud, men vi har problemer med å slippe dem. Men det kommer en stund da vi må gi dem vi elsker tillatelse til å vende tilbake til Gud, som de kommer fra. Vi må stille sitte hos dem og si:
'Vær ikke redd ... Jeg elsker deg, Gud elsker deg ... Det er tid for deg å bryte opp i fred ... Jeg skal ikke holde deg tilbake lenger ... Jeg befrir deg til å vende hjem... Reis stille, reis med min velsignelse'.
Å kunne si dette av hjertet er en sann gave. Det er den største gaven som man kan gi den man elsker.
Når Jesus døde sa Han: 'Far, i dine hender overlater jeg min ånd'. (Luk 23,46) Det føles godt å si de ordene sammen med en døende venn. Men dem på leppene eller i hjertet kan man reise hjem i fred'.
(Oversatt fra Henri Nouwen: Bread for the Journey)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar