'Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet,' sier Kristus triumferende (ÅP 1,19)
Dette revolusjonerer våre liv. Når Jesus står opp, gjør Han det ikke alene. Han drar med seg alle dem som tror på Ham.
Å tro på Herrens oppstandelse betyr å tro på sin egen oppstandelse. Ikke bare oppstandelsen en gang i fremtiden, på den ytterste dag, men en oppstandelse som allerede har funnet sted.
Gjennom troen og dåpen er du død bort fra synden. Du har fått et nytt liv, og dette nye livet er Kristus. Gir du dette livet tilstrekkelig med muligheter til å virke?
Mennesker snur ofte opp ned på saker og ting, og dette gjør livet så innviklet. Vi streber etter det sanne livet som et opphøyd ideal, et ideal vi kanskje kan nå om vi anstrenger oss nok. Vi lager oss et moralsk program og prøver ved hjelp av egne krefter å bli gode og dydige.
I Det nye testamente, særlig hos Paulus, finner vi et annet syn på saken. Helligheten er noe vi allerede har fått i troen på Kristus. Vi bærer den djupt inne i oss. Det gjelder bare å la denne helligheten få stråle ut. Fordi vi er Guds utvalgte og hellige, skal vi være gode, medfølende og ydmyke (Kol 3,12).
Ditt sanne vesen er Kristus. Hvis du innretter deg etter dette, blir livet ditt preget av Ham. Da lever du oppstandelsens liv allerede nå'.
(Wilfrid Stinissen i boken 'I Guds tid', Verbum 1994, side 105)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar