Korsets fellesskap og langfredagen

Gripekorset mitt følger med meg over alt. Jeg er blitt så glad i det. Det begynner å bli slitt etter mange års bruk. Hvor mange slike kors jeg har solgt, eller gitt bort, har jeg ikke tall på. Mange er de som har fått stor hjelp av å bruke dem.

Å gripe om korset er jo en bekjennelse i seg selv! Når man griper om korset klynger man seg jo til til det. Det vil si det korset representerer.

På denne langfredagen har jeg festet meg med ordene fra 1.Kor 1,18:

'For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst , er det en Guds kraft'.

Korset - en Guds kraft.

Det så jo ikke akkurat slik ut når Jesus hang der på korset. Heller som et nederlag. I hvert fall for de som hadde fulgt Jesus i tre år og satset alt på Ham. Men det var bare for øyet det så slik ut. I virkeligheten knuste Jesus djevelens makt på korset:

'Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset'. (Kol 2,15)

I andre oversettelser står det at Jesus vanæret disse mørkemaktene mens Han hang der på korset.

Denne langfredagen skal jeg igjen vende meg til Den hellige skrift og granske Skriftens vitnesbyrd om det som skjedde denne dagen i påskedramaet. Jeg skal grunne på beretningene om Getsemane og Golgata. Det er veldig dette frelsesverket, mer enn vi klarer å ta inn over oss, gjennom et helt langt liv. Fullt ut vil vi ikke klare å ta det inn over oss, eller forstå dybdene i det som virkelig kan kalles et mysterium. Ikke på denne siden av evigheten.

Tenk at noen var villig til å dø i vårt sted, ta all synd og skam på seg, og la seg korsfeste.

Det eneste fellesskap jeg har funnet ut at jeg kan tilhøre er 'korsets fellesskap'.

Jeg vil gjøre apostelens vitnesbyrd til mitt eget:

'Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden'. (Gal 6,14)