'Det hjelper, nå og da, å ta et steg tilbake og få et større overblikk. Guds rike er ikke bare større enn alle våre bestrebelser, det er til og med større enn vår visjon. I vår levetid fullfører vi bare en ørliten del av det storslåtte verket som er Guds arbeid. Ingenting av det vi gjør er fullstendig, hvilket er en måte å si at Guds rike ligger alltid framfor oss.
Ingen ting av det vi sier er alt som kan bli sagt. Ingen bønn vi ber gir fullt uttrykk for vår tro. Ingen bekjennelse gjør oss fullkomne. Intet besøk av en prest bringer fullstendig helhet. Ikke noe program oppfyller menighetens misjonsoppdrag fullstendig. Intet mål vi setter oss inkluderer alt. Dette er realitetene.
Vi planter et såkorn som en dag vil gro. Vi vanner såkorn som allerede er plantet, vel vitende om at de inneholder fremtidige løfter. Vi legger et fundament som vil måtte trenge videre utvikling. Vi produserer gjær som vil produsere langt ut over våre evner.
Vi kan ikke gjøre alt, og det er en følelse av frihet i det å erkjenne dette. Det gjør det mulig for oss å gjøre noe, og gjøre det bra. Det kan være at det er ufullstendig, men det er en begynnelse, et skritt langs veien, en mulighet for Herrens nåde til å tre inn og gjøre resten.
Det kan være at vi ikke ser sluttresultatet, men det er også forskjellen mellom bygningsmesteren og arbeideren. Vi er arbeidere, ikke bygningsmester, tjenere ikke messiaser. Vi er fremtidens profeter, ikke vår egen'.
(Biskop Ken Untener av Saginaw, skrevet ned og brukt i en bønn av kardinal John Dearden i november 1979 for en gudstjeneste for å minnes prester som var gått hjem til Gud).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar