'Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild ... Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut i tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?' (Hebr 1,7 og v.14)
Mot slutten av denne tidsalder, tiden før Jesu gjenkomst, vil engleaktiviteten - både i den himmelske verden - og her på jorden, øke. Det ser vi klart og tydelig når vi leser om de synene som apostelen Johannes hadde, og som gjengis i Åpenbaringen. Der møter vi både de tilbedende englene foran Guds trone, de som bærer fram gullskåler med røkelse og de helliges bønner, og vi møter domsenglene som sendes til jorden for å iverksette Guds endelige dom over ondskapen.
I den siste tiden har Gud minnet meg om profeten Daniel og dennes beskrivelser av kampen i den usynlige verden. Apostelen Paulus understreker jo for oss at vi ikke har 'en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet' (Ef.6,12).
Bakenfor det synlige vi ser med vårt blotte øye, og de politiske beslutningene som tas, som mer og mer fører oss inn i et system som forberedes for Antikrist, foregår det en åndelig strid. Profeten Daniel letter litt på sløret, og viser oss hva som virkelig pågår:
I kapitel 10 gjengis et syn profeten Daniel har. Jeg skal ikke gå inn på dette synet her, men minne om noe som sies til Daniel: 'Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet'. (Dan 10,12)
Daniels bønner var hørt, men det kom hindringer i veien for bønnesvaret. Ikke menneskelige hindringer. Det var hindringer i den åndelige verden. Hva disse hindringene - eller rettere sagt hvem disse hindringene - er, får vi svar på: Profeten Daniel navngir dem som Persias og Grekenlands fyrster. Dette er disse 'maktene', 'myndighetene', 'verdens herskere', 'ondskapens åndehær i himmelrommet', som apostelen Paulus taler om:
'Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia'. (v.13)
Hvem var Perserrikets fyrste? Dette var demoniske makter. Bønnesvaret ble hindret på grunn av en slik fyrste. Altså ikke en 'liten, ubetydelig' demon. Men en 'fyrste', en som virkelig hadde blitt gitt makt av den onde, og sto under den ondes kommando. Og merk deg: Denne onde åndsmakten, denne demoniske fyrsten, hadde fått et geografisk ansvarsområde. Han hadde ansvaret for Persia. Det trenges hjelp. Den kampen som ble utkjempet i himmelrommet var hard. Dette måtte en av Guds erkeengler til for å kunne bekjempe denne åndsfyrsten.
Men det stoppet ikke der for Daniel. Han stiftet også bekjentskap med en demonisk fyrste til, denne gangen den fyrsten som hadde ansvaret for Hellas.
'Når jeg er gått ut, se, da kommer Grekenlands fyrste ...' (v.19)
Siden hele verden ligger i det onde, som Jesus selv sier, tror jeg alle land har slike demoniske fyrster som forsøker å øve kontroll over dette landets geografiske område. Disse demoniske fyrstene står direkte under djevelens kommando, og sprer død, lidelse, forvirring og urenhet over nasjonene. I stedet for at Guds herlighet skulle komme og forvandle disse nasjonene.
Dette må vi forstå når vi trer inn i en bønnekamp for nasjonene, slik vi er kalt til. Menigheten skal være 'et bønnens hus for alle folk', og kampen for nasjonenes liv og velferd må kjempes i den usynlige verden. Amerikanernes strategi under ørkenkrigen mot Irak var å ta herredømmet i luftrommet først, før man satte inn bakkestyrkene. Hvis slaget ikke først ble vunnet i luftrommet, ville bakkemannskapene være prisgitt Saddam Hussein som kanonføde.
Skal kampen om nasjonenes frelse vinnes på jorden, må den først vinnes i luftrommet ved en strategisk bønnetjeneste sammen med Guds mektige våpendragere, englene.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar