Daniel var en av disse. Dan 6,11 forteller oss: 'tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, akkurat som han hadde gjort før'.
Dette fortelles om ham, mens han var i eksil i Babylon. Vi merker oss at dette er en vane han har tatt med seg fra hjemlandet. Det er ikke noe nytt han begynner med etter at han er blitt bortført til Babylon. Vi snakker her om en bønnepraksis i hele 70 år. Ikke bare hver dag, men tre ganger om dagen! Skikken han hadde tatt med seg fra sitt hjem i Jerusalem, ført til at han som 14-15 åring nektet å bøye seg for Babylons veier. De regelmessige bønnerutinene hadde gitt ham gudsfrykt:
'Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med den delen han fikk av kongens lekre retter, og ikke med den vinen kongen drakk' (Dan 1,8)
Daniel var i aller høyeste grad motkulturelle! Han gikk mot støms, og det skulle koste mye. Men med troskapen mot fulgte det også store velsignelser.
Daniel og vennene hans hadde så vidt kommet frem til Babylon, før de ble satt på prøve, de valgte å leve alternativt, og ikke svikte den bønnerytmen de hadde fått med seg hjemmefra. Mot slutten av sitt liv sa Daniel:
'... I hans regjeringstid gransket jeg, Daniel, i bøkene og la merke til hvor lenge Jerusalem etter Herrens ord til profeten Jeremia skulle ligge i ruiner; det var sytti år, jeg vendte meg til Herren for å søke Ham i ydmyk bønn. Jeg datet, kledde meg i botsdrakt og strødde aske på hodet'. (Dan 9,2-3)
Merk deg at i Danielsen liv hører bønnen sammen med Guds ord. Daniel gransket Guds profetiske ord og bruker det i bønnene sine,
(Fortsetter)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar