En tid når menigheten må feire gudstjenester i skoger, huler og oppe i fjellene. Slik den første menigheten. I den første tiden kom den sammen i hjemmene, og den vil også overleve som husmenigheter.
Jeg er ikke i tvil om at Richard Wurmbrand hadde rett. Dette er jo situasjonen for svært mange kristne i land hvor kristne blir forfulgt for sin tro allerede. Det er bare et tidsspørsmål før dette skjer i Europa. Som i den første kristne tid vil forfølgelsen komme fra to kanter: som et ytre press fra myndigheter og øvrighet, som gjennom et lands lovverk vil utgjøre en stor utfordring for de som vil lyde Gud mer enn mennesker, og fra en frafallen kirke som med sin vranglære vil utøve en forførende maktfaktor, en surdeig som vil føre mange til fall.
Vi ser allerede dette skje i flere land - også vårt eget.
En slik situasjon vil også rense Kristi forsamling som i ild. Det vil bli tydeligere hvem som vil følge Kristus og betale omkostningene ved å forbli tro mot sannheten, og hva det virkelig vil si å være en Kristi etterfølger. Når alt kommer til alt handler det ikke om å få denne verdens bifall, men å leve i tråd med Guds ord og bli stående i stormen og forbli tro like til døden. Først da vil vi kunne motta den himmelske belønningen.
Den første menigheten var ingen folkekirke, ingen menighet som snudde kappen etter vinden, og forsøkte å blidgjøre folket i det romerske riket. De første kristne senket ikke standarden og gjorde dørterskelen lav og aksepterte det Guds ord kaller synd. Den kirken kom først etter at keiser Konstantin kom på banen og keiser Theodosios gjorde den kristne tro til statens egen religion.
Urmenigheten gikk mot strømmen, og ble forfulgt. Når Storkirken kom på banen ble den en kirke som forfulgte de som ikke ville kompromisse, og slik har Gud hatt et folk opp gjennom århundrene som er forblitt tro og som har gått korsets og lidelsens vei. Ofte endte deres liv i martyrium.
Leser vi Det nye testamentes undervisning om den kristne forsamlingen vil vi raskt forstå at menigheten (ekklesia) kommer av det greske ordet 'ek-kaleó', som betyr 'å kalle ut fra'.
Den er kalt ut fra verdenssystemet, til å være salt og lys, ikke for å bli konform med denne verden og lik den. Men som noe som er helt annerledes. Det er dette vi er i ferd med å miste i mange menigheter som i dag faller i saker som er helt avgjørende for menighetens eksistens, om den skal være tro mot Guds ord.
Men fordi Jesus selv har gitt et løfte om at 'dødsrikets porter' aldri skal få makt over Hans menighet, så vil det alltids finnes noen som går mot strømmen og som er villige til å betale prisen for å høre Kristus til, koste hva det koste vil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar