Kunnskap eller kjennskap? Prat eller liv?

Prat er en ting, erfaring noe helt annet. Noen elsker å snakke teologi. Særlig på sosiale medier. De har brukt mye tid på å erverve seg kunnskap. Har lest seg opp på både det ene og det andre. Strør om seg med bibelvers, setter de i et spesielt system, og får veldig mange ord ut av det.

Men når det kommer til erfaringer med Herren, er det kanskje ikke så mye å snakke om?

For det er forskjell på kunnskap og kjennskap.

Apostelen Paulus kunne mye. Han hadde den beste teologiske utdannelsen i sin samtid. Han kunne skryte på seg det meste. Og det var sant. Det behøver ikke være noe galt med det. Likevel holder det ikke.

Paulus er selv inne på dette i det brevet han skriver til menigheten i Filippi:

"Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å KJENNE Kristus Jesus min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt regner jeg som verdiløst skrap, BARE JEG KAN VINNE KRISTUS og bli funnet i ham... da KJENNER jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han - måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde." (Fil 3,7-9a og v.10-11)

Jeg spør meg selv:

* Hva kan regnes som verdiløst skrap i mitt liv?
* Hva gjør jeg for å kjenne Kristus?
* På hvilken måte har jeg del i Kristi lidelser?
* Snakker jeg for mye og erfarer for lite?