"Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike..." (Luk 23,42)
Det er kanskje den mest menneskelige bønnen man kan be. Den bærer i seg hele vår himmellengt, og rommer våre djupeste djup.
Av og til føler man seg veldig liten. Det gjør jeg om dagen. Så mange store tjenester der ute. Navngjetne apostler. Trossterke menn og kvinner, med høye bekjennelser. Som forteller meg at om jeg har tro nok, ville jeg ikke vært syk. Og om jeg ikke var syk, kunne jeg gjort så mye mer for Guds rike. Om meg selv vet jeg dette: Jeg er en stor synder. Jeg har en stor Frelser!
På slitsomme dager, når kreftene er små, ber jeg:
"Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike."
Til å hjelpe meg med å be den bønnen, synger jeg med Taize-kommuniteten:
https://www.youtube.com/watch?v=5g6Q-uSV714
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar