Lik alle de andre profetene i Den gamle pakt opplevde også Esekiel sitt kall på en dramatisk og livsforvandlende måte. Esekiel så den himmelske herligheten. Han kjente selvsagt til den herligheten som Tempelet i Jerusalem representerte, og antageligvis hadde han også gjort seg erfaringer med Guds herlighet - Guds shechinah - i tempelet. Den hvilte jo der som et påtagelig nærvær. Jeg er sikker på at Esekiel satt der ved elven Kebar i Babylon og savnet sårt Jerusalem og Tempelet. Nå var han i eksil. Ført bort av en fremmed makt, med alle sine avskyelige avguder.
Så får han altså dette skjellsettende møtet med Guds herlighet.
I et anerkjent jødisk kommentarverk - The Artscroll Jewish Commentary - heter det om Esekiel, her i min oversettelse:
'Det var Esekiels skjebne å være vitne til den tragedien som Israel hadde forårsaket - at Shechinah hadde veket bort fra den en gang så gjestfrie bolig fordi Israel ikkke lenger fortjente dets nærvær. Esekiel så dette og gråt i håpløs fortvilelse: "Å, Herre Gud, vil du ødelegge alt som er igjen av Israel. siden du øser ut din harme over Jerusalem." (Esek 9,8)'
Mange av de profetiene som Esekiel ga var dystre, men slett ikke alle. Selv om hans generasjon var vitne til ødeleggelsen av Tempelet i Jerusalem, og at Guds herlighet var veket bort, så ga Gud Esekiel visjoner em fremtiden - jødene ville en dag vende tilbake til sitt eget land og Tempelet ville bygges opp igjen. Esekiel 40 beskriver dette.
Fra The Artscroll Jewish Commentary:
'Esekiel så Guds herlighet båret på en vogn som ikke vendte seg vekk fra Sion - men som vendte tilbake dit, for aldri mer å dra vekk: "Og Herrens herliighet kom til tempelet gjennom den porten som vender mot øst." (Esek 43,4)
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar