"Frukten av din tjeneste er ikke avhengig av at du taler eller preker, men av at Gud bor i deg og stråler ut av deg,"
Ordene tilhører en åndelig veileder som i ulike faser av mitt liv, har fått bety mye for meg. Det er nemlig lett at ens tjeneste blir ens identitet, men deri ligger også faren. Da lever vi for tjenesten, ikke for Gud. Da blir alt hva vi gjør og sier bare ord, uten evighetsbetydning. Få ting er verre enn at man blir et tomt skall, hvor innholdet er sugd ut av en - hvor livet er dødt.
Derfor må jeg vende tilbake til 'den første kjærligheten' og la den være drivkraften i mitt liv.
At jeg er til for Ham. Og Ham alene.
Da kan det hende jeg ikke sier noe mer. Jeg har sagt nok.
Da er det livet mitt som taler.
Det er noe som stråler ut av meg.
Jeg er bærer av noe.
Jeg er 'han som bærer Gud i sitt indre'.
Det er min djupeste lengsel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar