Som i Noahs dager, del 1

 Hebreerbrevets forfatter har dette å si om Noah: 'I tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig. I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.' (Hebr 11.7) I stedet for 'gudsfrykt' oversetter Norsk Bibel det slik: 'I hellig frykt.' Det er det første vi skal merke oss om Noah. Han var preget av en hellig frykt for Herren, et begrep som nesten er borte fra vår egen tid. Men vi har sett det igjen og igjen gjeoom hele den hellige historien: Gud reiser opp menn og kvnner som er besjelet av en hellig frykt for Herren. De er opptatt av å leve rett, og lar helligheten forme deres liv. Deres første kall er at Guds navn skal 'helliges' (Matt 6,9).

Noe av det første vi leser om Noah er dette: 'Men Noah fant nåde for Herrens øyne... Noah var en rettferdig mann, ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.' (1.Mos 6,8-9)

'Vandret med Gud' - hvem hadde han lært det av? 

Noah var sønn av Lamek, leser vi i 1,Mosebok, og Lamek var sønn av Metusjalah, som igjen var sønn av Enok. Om ham heter det i 1.Mos 5,22: 'Og Enok vandret med Gud i tre hundre år etter at han fikk Metusjalah, og han fikk sønner og døtre.' Enok var altså en person som vandret med Gud i sine hverdager, med alt hva de innebar, og han hadde lang erfaring! Jeg ser for meg at Enok delte sine erfaringer med sin sønn, som igjen delte dette med sin sønn når han ble far til Lamek og Lamek gjenfortalte historiene om Enok, eller Henok som han heter i den nye oversettelsen. Forholdet mellom Enok og Herren var så spesielt at når Enok skulle dø, så hentet Herren han hjem: 'Og Enok vandret med Gud. Så ble han borte, for Gud tok ham til seg.' (;;,1.Mos 5,24)

Dette ville nok også Noah oppleve. Fortellingene om Enok må ha inspirert ham, og skapt lengsler i ham etter å kjenne Gud og få oppleve et slikt fortrolig vennskap som Enok hadde hatt.

Lamek ga sønnen navnet Noah. Navnet betyr 'hvile'. Han fikk dette navnet fordi hans far håpet at hans sønn skulle gi trøst:

'Da Lamek var hundre og åttito år gammel, fikk han en sønn. Han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møye på den jorden som Herren har forbannet.' (1.Mos 5,28-29) 

Det hebraiske navnet Noah har nemlig en viss likhet med et hebraisk verb som betyr 'å trøste'.

fortsettes