Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 16

Gud har kalt sin forsamling ut fra verden på samme måte som Han kalte jødene til å bli sitt eiendomsfolk. Forsamlingen er kalt til å være skilt fra verden, og ikke la denne verdens ånd prege den: "Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid." (1.Joh 2,15-17)

I forrige artikkel så vi nærmere på Fil 1,27: "Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig." La meg utdype dette nærmere i denne artikkelen: 

Apostelen Paulus bruker her et ord som han ellers sjeldent bruker, nemlig ordet: 'politeruesthe'. Det betyr bokstavelig 'å være en borger'. Det er viktig å huske at Paulus skriver dette brevet fra selveste keiserhovedstaden. Fra Rom. Faktum er at han var kommet til Rom nettopp fordi han var romersk borger. Filippi var en romersk koloni, og en romersk koloni var som en miniatyr av Rom. Her snakket de latin, her bar de en romersk klesdrakt, her brukte de latinske navn på sine øvrighetspersoner. Det Paulus sier er: "Dere og jeg er fullt klar over de privilegier og det ansvar det fører med seg å være en romersk borger. Dere er fullt klar over at selv om Filippi ligger langt borte fra Rom, må dere likevel oppføre dere som romere. Men husk nå at dere har en enda større forpliktelse enn som så. Uansett hvor dere bor, må dere føre et liv som er verdig en som er borger av Guds rike." 

Hva er det så Paulus forventer av medlemmene av forsamlingen i Filippi? Tre ting:

1) At de viser enhet

2) At de holder stand

3) At de viser mot

1) "Slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i en Ånd, og med en sjel kjemper for troen på evangeliet." (Fil 1,27b) Om urkirken i Jerusalem heter det: "Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn." (Apg 2,1/Bibelen Guds Ord). 

La verden krangle. De kristnes kjennetegn er at de elsker hverandre.

2) At de holder stand, forblir trog trofaste. Dette er viktig da, som nå. Begynt er ikke fullført. "Verden er full av kristne som er på vikende front. Når tingene begynner å bli vanskelige, slår de av på sin kristendom. Den sanne kristne holder stand, uforferdet i alle forhold." (William Barclay)

3) Mot

"og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne." (Fil 1,28)

Den kristne veien er ingen lett eller lettvint vei. Tvert om. Den er full av kors og lidelse: "Idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham." (Fil.1,29) 

I neste artikkel tar vi fatt på kapittel 2.

fortsettes