Vårherre er raus med syndernes forlatelse. Han tilgir og glemmer når vi bekjenner våre synder, og vi får starte på nytt. Da er det annerledes med media. Der graver de opp igjen alt det som er bekjent og oppgjort. De er på lag med våre brødres anklager, som anklager oss dag og natt. Har du gjort noe galt en gang sørger media for å minne om det selv etter at du er død. Mens vår Herre er full av nåde og barmhjertighet, er media nådeløs. Også den kristelige varianten. Kanskje verre.
Jeg er snart 63 år. Gjennom et så langt liv har jeg gjort mye dumt, sagt mye jeg angrer på, jeg har tatt ukloke beslutninger - og jeg har syndet.
Det blir større og større for meg at Gud er nådig og barmhjertig, mot meg. Jeg har ikke fortjent det. Men Gud er slik. Han minner meg ikke om de synder jeg har bekjent. Det er den onde som gjør det, og som sørger for anklagene og sjelekvalene.
Det var den hollandske evangelisten Corrie ten Boom som fortalte følgende historie: Når vi bekjenner våre syder, kaster Han dem i nådens hav, og der står det en bøye hvor det står: Fisking forbudt.
Om vi bare kunne huske det. Både selv og andre. Da hadde livvet blitt så mye bedre å leve - for alle. Husk at det ikke er gitt mennesker å overbevise de andre om deres synder. Det er faktisk Den Hellige Ånds oppgave. Jeg har i grunnen nok med mine egne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar