Kol 2,13-15: Syndenes forlatelse er den største gaven av dem alle! Etter hvert som du modnes og vokser til både som menneske, og som kristen, forstår du det. Så når Paulus skriver til menigheten i Kolossai disse ordene: "Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger. Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud, han tok det bort fra oss da han naglet det til korset" - så er det selve kjernen i evangeliet han avdekker for oss!
Ingenting, absolutt ingenting topper dette, og det er heller ingenting mer du trenger enn syndenes forlatelse! Det er heller ingenting som bringer glede med seg eller frigjørelse og frihet, som når du erfarer den nådefulle Guds konkrete inngripen i ditt liv og får dine synder tilgitt.
Det finnes et før og ett etter et menneske blir en kristen. Om dette er Det nye testamente og apostlenes lære meget klar: "Dere var døde", skriver appostelen Paulus til medlemmene av den kristne forsamlingen i Kolossai. Åårsaken til at han si det er på grunn av "deres misgjerninger", deres synd. Synden skaper et skille mellom Gud og mennesker. I brevet han skriver til de kristne i Efesos er han inne på samme tankegang: "Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger ... Vi var av naturen under Guds vrede, vi som de andre." (Ef 2,1 og v.3b)
Men de døde vekkes til live med frelsen i Kristus! "Men dere gjorde han levende." (v.13b) Apostelen Peter beskriver det nye livet slik i 1.Pet 2,9: "... han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys".
Å stå i gjeld er ingen god følelse. Alltid komme til kort. Aldri få gjort opp for seg. Slik er den ikke-kristnes, den uomvendtes stilling innfor Gud. Han eller hun er under Guds vrede. Adskilt fra Gud. Men den som er blitt et Guds barn av bare nåde, har gått over fra døden til livet, fra mørke til lys, og har fått dette gjeldsbrevet tatt fra seg. Det er blitt naglet til korset, gjelden er opp og avgjort, betalt. Det finnes ingen regning, ikke noe gjeldsbrev igjen. Dette er evangeliet om Guds nåde!
Derfor gleder jeg meg over syndenes forlatelse, og det nye livet i Kristus.
La oss se nærmere på dette gjeldsbrevet:
Det greske ordet er 'cheirographon' som bokstavelig talt betyr 'autograf'. Det handler altså om en håndskrift undertegnet av en skyldner med erkjennelse av hva han eller hun skylder. I dette tilfellet er det Gud selv som har skrevet skyldbrevet eller gjeldsbrevet, og mennesket har med sin synd undertegnet det.
Ordet for 'slettet ut' er det greske ordet 'exaleiphein'. Dette ordet gir oss et innblikk i Guds ufattelige nåde. Dokumenter som ble skrevet på denne tiden ble enten skrevet på papyrus, et slags papir laget av margen på sivaks, eller de ble skrevet på dyreskinn. Begge disse materialene var ganske kostbare, og det måtte ikke sløses med dem. Det blekket de brukte den gangen, var uten syre, og det ble liggende på overflaten av papiret og trengte ikke ned i det slik som moderne blekk vanligvis gjør. For å spare papir hendte det ofte at en skriver brukte papyrus eller dyreskinn det allerede var skrevet på. Når han gjorde det, måtte han først ta en svamp og stryke bort skriften. Fordi blekket ikke hadde trengt ned i papiret, kunne det bli tørket vekk. Det er dett bildet Paulus bruker når han skal beskrive syndenes forlatelse. Gud har, i sin store nåde, strøket vekk vår syndeliste så fullstendig at det er som om det aldri hadde stått noe der. Ikke det minste spor var tilbake.
Dette gjeldsbrevet tok altså Gud og naglet det til Kristi kors. I den antikke verden ble det sagt at når en lov eller forordning skulle slettes, ble den festet på en planke og det ble slått en spiker rett gjennom den. På Kristi kors ble gjeldsbrevet mot oss korsfestet. Dette er virkelig nåde.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar