Det er så godt å være hjemme igjen fra sykehuset. Tusle rundt i huset , brygge seg en god kopp Yorkshire tea, lese, snakke med May Sissel og hunden vår Poirot. Det er fremdeles mye smerter i perioder, uro, perioder med angst, men også et forunderlig Gudsnærvær. Jeg merker at jeg bæres av de helliges forbønner. Kjenner på en djup takknemlighet over å få leve. Det er ikke like selvsagt etter det jeg har vært igjennom.
Jeg bor i Salme 31 denne tiden. I flere år har jeg bedt vers 6: "I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud." De ordene ble enda viktigere for meg å be da hjerteinfarktet rammet. De siste dagene har også noen andre vers i denne salmen blitt spesielt levende for meg: "Du er min Gud! I din hånd er mine tider. Redd meg fra mine fienders hånd... La ditt ansikt lyse over din tjener! Frels meg ved din miskunnhet, Herre, la meg ikke bli til skamme! For jeg kaller på deg... Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter deg, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til deg, for øynene på menneskenes barn. DU GJEMMER DEM I DITT ÅSYNS SKJULESTED...DU SKJULER DEM I EN HYTTE..."
Et hjerteinfarkt er en skremmende opplevelse. Det samme når kroppen svikter. Da blir man liten, veldig liten. Da er det godt å oppleve Hans "åsyns skjulested", Guds gode nærvær. Men kong David skjuler likevel ikke det faktum at han er redd. Det er ikke spor av overåndelighet i denne salmen, men menneskelig realisme:"Og jeg, jeg sa i min angst..." Angsten har jeg fått smake når hjertesmertene setter inn. Da er det godt at Herren har et skjulested, en plass hvor et lite menneske kan gjemme seg. Det opplever jeg også.
Dagene går med til noen zoom-samtaler med bønneledere både nasjonalt og internasjonalt, blogging, studier, prekenforberedelser, hvile, mye hvile og samvær med familie. Denne søndage preker jeg for eksempel digitalt i den menigheten jeg er pastor for: Brumunddal baptistmenighet.
Et konkret bønneemne: Jeg har tidligere skrevet at jeg har fått innvilget en ny rullestol fra NAV Hjelpemiddelsentral. Det er flere uker siden jeg fikk svar fra NAV om dette, men den er ennå ikke kommet. Det skyldes rett og slett byråkrati. Rullestolen er ikke på den ordinære innkjøpslisten, og selv om jeg har fått ja, er det sikkert noen skjemaer som må fylles ut av en annen saksbehandler! Det hadde betydd mye å få denne lette rullestolen før snøen kom, slik at jeg kunne komme meg ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar