Gud bruker det som ingenting er

Enkelte føler forlegenhet med det Herren har gitt dem, de synes det er så lite, ubetydelig og pusslete, at de heller tier med det, og heller gir ordet til en annen. Det bør vi ikke gjøre, og det er denne historien jeg nå skal fortelle et godt eksempel på!

Forkynneren Gunnar Sameland (bildet), som blant annet er kjent fra sin tid som bibellærer ved Troens Bevis bibelskole i Sarons dal, fra sin bok om den bibelske fasten, hadde en anerkjent profetisk tjeneste. Han forteller følgende: 

I forbindelse med et møte i Sverige for en del år siden opplever en kvinne at Gud sier noe til henne. Hun kvier seg for å reise seg for å gi dette ordet videre til forsamlingen. Hun er ikke vant med å gjøre slikt. Men hun drister seg likevel til å bringe det hun har hørt Herren si, videre.

Kvinnen reiser seg og sier: 'Herren sier: En pluss en er lik en'.

Det er ikke fritt for at folk som sitter i salen smiler.

Kvinnen setter seg, og både taleren og møtelederen rister på hodet og fortsetter møtet.

Det ingen vet er at det finner et ektepar i salen som sliter veldig med sitt ekteskap. De har følt at forholdet deres har knaket i sammenføyningene lenge, og det ser ingen hensikt i å gå videre. De vil skilles. Nå sitter de i salen og hører Herren si til dem: 'En pluss en er lik en'.

Begge opplever at Herren taler til dem personlig. De ser på hverandre og bestemmer seg der og da for å be Herren om hjelp i sitt ekteskap.

'De er fremdeles gift,' forteller Gunnar Sameland, 'og dette var mange år siden'.

La oss aldri forakte profetisk tale!