Jesus ber for sine

3.søndag i fastetiden/Prekentekst: Luk 22,28-34

Har du noen gang lurt på hva Jesus ba om når Han søkte ut til ensomme steder i ørkenen, ødemarkene og fjellene, for å samtale med sin Far? Et av bønneemnene var tydeligvis å be for de som valgte å ta sitt kors opp og følge ham. Her i teksten fra Lukas forteller Han Peter at Han hadde bedt for ham: "Men jeg ba for deg." Hva ber Han om? At Peters tro "ikke måtte svikte". Hvor trøstefullt er vel ikke dette! Hvilken Frelser vi har! Vi ser dette også tydlig i det som kalles Jesu ypperteprestelige bønn  i Joh 17, hvor det heter i vers 9: "Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for de som du har gitt meg, for de er dine." Jesu forbønnstjeneste for sine ble ikke avsluttet når Hans jordiske tjeneste var ferdig. Den fortsetter inn i det himmelske: "Kristus er den som er død, ja, mer enn det, som også er reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss." (Rom 8,34) Hebreerbrevets forfatter skriver det samme: "Derfor kan han fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem." (Hebr 7,25) Så Kristus har inntatt æresplassen ved Fars høyre hånd, i den hensikt å be for sine. 

Dagens prekentekst inneholder mye som er trøstefullt å ta med seg inn i våre hverdager. Jesus forutsier Peters fall, hans svik. Peter sviktet når det gjaldt. Likevel fordømmes han ikke. Jesus er mer opptatt av Peters gjenopprettelse! "Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre!" (v.32) 

"Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser," sier Jesus (v,28) og uttrykker med de ordene det som er en del av det å være en disippel, Når disse ordene uttales så er påskemåltidet  blitt feiret, og den tøffeste etappen i Jesu jordiske tjeneste gjenstår - Hans lidelse og død. Så Jesus kan ikke med disse ordene sikte alene til det disiplene har opplevd de tre årene de har vært sammen, selv om Jesus møtte motstand og motsigelser også disse tre årene. Han sikter til det de har påbegynt og som fortsetter i Getsemane og på Golgata, og videre inn i deres apostoliske tjeneste. Ordene er med andre ord profetisk ladede. Jesus snakker om det apostelen Paulus kaller 'Kristi lidelsesfellesskap': "... så jeg kan få kjenne ham... og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død." (Fil 3,10) Ordene til Jesus uttrykker det tillitsfulle, betrodde fellesskapet, samfunnet med Hans lidelser, Ikke alle er betrodd dette samfunnet, bare de er vil betale prisen

Jesus "overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg." (v.29) Hvem er 'dere'? Det er de som har holdt ut med Jesus i Hans prøvelser!

For å forstå betydningen av ordet 'overgi' skal vi se nærmere på det greske ordet som er brukt. Det er snakk om det greske ordet 'dia-titheemi' som bokstavelig kan oversettes: 'plassere, sette, eller overgi.' Verbet beskriver en overdragelsesprosess, for eksempel en testamentarisk overdragelse. Dessuten er begrepene 'pakt' og 'testamente' samme ord både på gresk og hebraisk. Det er verd å merke seg at innstiftelsen av Herrens måltid finner sted i følge Lukas før Jesus sier disse ordene til sine disipler. Under nattverdinnstiftelsen tok Jesus vinbegeret og sa: "Dette begeret er den nye pakt i mitt blod..." Her bruker Jesus substantivformen av overdragelsesverbet 'dia-titheemi' som kan oversettes 'pakt' eller 'testamente'.

Det vi er vitne til er med andre ord videreføringen av innvielsen av den nye pakt.

Noen ord til slutt om at det er mulig for alle å komme i en situasjon hvor fornektelsen er en fluktmulighet. Når store, sterke Peter, kunne falle og fornekte Kristus, ikke bare en gang, men tre ganger, kan vi alle gjøre det. Det er hovmot å tro noe annet. Men selv overfor en som har fornektet Kristus, finnes det en gjenopprettelse. Nøkkelen, ifølge Jesus, heter 'omvendelse'. "Og når du en gang omvender deg..." (v.32)