Hva er visdommens opphav? Svaret på det spørsmålet gis oss i Ord 9,10: "Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand." Ærefrykt for Guds hellighet skaper grobunn for visdom, fordi mennesket ser sin begrensning og forstår at man er avhengig av Gud for å kunne forstå. Sann kunnskap kommer av at man kjenner Den Hellige.
I sin dårskap setter mennesket sin lit til sin egen styrke. Det er ikke mangel på menneskelig styrke som er problemet i dagens forsamlinger. Det er motsatt! Det er for mye menneskelig styrke, slik at Gud ikke slipper til med sin! "Salig," sier kong David, "er den mannen som setter sin lit til Herren, som ikke akter på de overmodige." (Salme 40,5) Den samme kong David sier i en annen salme. hva som burde være vårt svar til de som vil stole på sin egen styrke, sin egen kunnskap, sin egen kløkt: "Noen priser vogner, noen hester, MEN VI PRISER HERREN, VÅR GUDS NAVN." (Salme 20,8)
"Visdom," skriver dr.teol David Hedegård og teolog og dr.i filologi Aapeli Saarisalo, "er den praktiske anvendelsen av kunnskap, det vil si evnen til å velge de beste midlene til å virkelligjøre sine mål. Likesom Guds kunnskap er uendelig, så er også hans visdom uendelig, det vil si at hans visdom strekker seg til alt og vet råd for alt." (Bibelsk oppslagsbok. Lunde forlag 1975, side 1009)
Den hardt prøvede Job er klar over sin begrensning, og anerkjenner virkelig hvem som er kilden til visdommen: "Hos ham (altså hos Gud, mitt tillegg) er visdom og velde, ham tilhører råd og forsstand." (Job 12,13) Det samme gjør den ukjente salmisten som skrev Salme 104: "Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du har skapt." (v.24)
I doksologien som avslutter undervisningen til apostelen Paulus om Israels utvelgelse, lovpriser han Herren og utbryter: "Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap om Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier." (Rom 11,33)
Den visdom mennesket tilegner seg består i evnen til å finne Guds viljes vei og i det praktiske livets forhold å gjøre Guds gode vilje. Det forutsetter menneskets Gudsfrykt.
Jeg innledet denne artikkelen med å sitere Ord 9,10, men vi finner det samme i Salme 111,10 hvor det heter: "Å frykte Herren er begynnelsen til visom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Hans pris varer til evig tid."sd
Med andre ord: Den som vil ha del i Guds visdom -- og leve etter den - må begynne med begynnelsen! Han eller hun må begynne med å be om ærefrykt for Den Hellige, må slippe tak i sin egen styrke og sin egen kløkt og løsninger, og sette sin lit til Herren alene!
På samme måte som Gud er kilden til styrke, evne og rikdom, er Han også kilden til visdom. Vi vil aldri komme inn i Guds overnaturlige visdom før vi innser og erkjennner dette. Skal vi koble oss på Guds visdom, må vi først komme til Gud i ydmykhet og si: 'Herre, jeg vil søke deg av hele mitt hjerte. Jeg har ingen visdom. Jeg trenger din visdom i mitt liv.'
Det er et tankors dette: I ett og alt burde jo Guds folk være de mest vellykkede mennesker på jorden, med tanke på de rikdommer vi eier i Gud, men slik er det jo ikke. Årsaken er at vi ikke forstår og heller ikke innser at vi trenger Guds visdom. Vi søker alle mulige løsninger, vi bruker opp all vår styrke og alle menneskelige ressurser før vi søker Gud! Vi tror at vi er så smarte, derfor søker vi ikke Gud først.
"Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke skal ikke rose seg av sin styrke, og den rike skal ikke rose seg av sin rikdom! Men den som vil rose seg, la ham rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør miskunn, rett og rettferdighet på jorden. For i det har jeg velbehag, sier Herren." (Jer 9,23-24)
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar