I forgårs, før jeg la meg, ba jeg Herren om å gi meg noe jeg kunne glede meg over! Det var da et merkelig bønneemne, sier du kanskje. Men det er ikke så underlig som det høres ut for. Ikke det at jeg ikke har mye å glede meg over allerede, men når dagene dine handler mye om å utholde smerte, ustøhet og stadige tap på grunn av Parkinson, trenger du av og til å få en innsprøytning av en overnaturlig glede.
I går, etter at jeg hadde vært hos fysioterapeuten min, fylles jeg av et forunderlig Gudsnærvær og en inderlg glede, og jeg hører disse ordene i mitt indre: "... men dere hører Kristus til." (1.Kor 3,23)
Si meg, finnes det noe større?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar