Av og til kan dagene bli så fulle av smerter og motløshet at man kan bli ordentlig lei seg. Det hender i livet mitt. Da kan en telefon eller et besøk utgjøre den store forskjellen. Oppmuntringer trenger vi alle. I går fikk jeg en telefon, og i dag fikk jeg et besøk. Takk til Terje og takk til Øyvind. Dere utgjorde hele forskjellen i dagene mine.
Men i dag er jeg motløs fordi responsen på det jeg skriver på Facebook er så liten. Jeg har 4.076 venner, og responsen på artikkelen jeg publiserte med min oversettelse av en profeti fra 1911, er i skrivende stund 21. Det til tross for at den er ganske så oppsiktsvekkende, men også positiv ikke minst hva angår bedende kvinner. Det koster meg mye å skrive. Parkinson har ført til at jeg bare kan skrive med en finger.
På bloggen min, hvor jeg har publisert artikler stort sett hver eneste dag siden 2006 er derimot besøkstallet høyt med snart 3 millioner besøkende, og med et sted mellom, 20.000-35.000 besøkende i måneden. På disse årene har jeg publisert over 16.000 artikler. Derfor vurderer jeg nå sterkt å slutte med Facebook. Jeg skriver ikke for antall 'likes', men det betyr likkevel noe å få respons. Særlig på motløse dager da smertene er store. Slike dager da man mest har lyst til å gi opp.
I kveld gleder jeg meg derimot til å tale på et møte i regi av Normisjon. Det er godt at noen våger å invitere en skjelvende mann til å tale. Det kommer ikke mange forespørsler mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar