Om gleden av å høre Kristus til

I forgårs, før jeg la meg, ba jeg Herren om å gi meg noe jeg kunne glede meg over! Det var da et merkelig bønneemne, sier du kanskje. Men det er ikke så underlig som det høres ut for. Ikke det at jeg ikke har mye å glede meg over allerede, men når dagene dine handler mye om å utholde smerte, ustøhet og stadige tap på grunn av Parkinson, trenger du av og til å få en innsprøytning av en overnaturlig glede. 

I går, etter at jeg hadde vært hos fysioterapeuten min, fylles jeg av et forunderlig Gudsnærvær og en inderlg glede, og jeg hører disse ordene i mitt indre: "... men dere hører Kristus til." (1.Kor 3,23)

Si meg, finnes det noe større?

Om å tilhøre Gud

Spørsmålet her er: «Hvem tilhører jeg? Gud eller verden?" Mye av det jeg er opptatt av daglig tyder på at jeg tilhører verden mer enn Gud. Litt kritikk gjør meg sint, og litt avvisning gjør meg deprimert. Litt ros hever humøret mitt, og litt suksess begeistrer meg. Det skal veldig lite til for å heve meg opp eller presse meg ned. Ofte er jeg som en liten båt på havet, fullstendig prisgitt bølgene. All tiden og energien jeg bruker på å holde en slags balanse og forhindre at jeg blir veltet og drukner, viser at livet mitt stort sett er en kamp for å overleve: ikke en hellig kamp, ​​men en engstelig kamp som er et resultat av den feilaktige ideen om at det er verden som definerer meg. . . .

Så lenge vi tilhører denne verden, vil vi forbli underlagt dens konkurransedyktige måter og forvente å bli belønnet for alt det gode vi gjør. Men når vi tilhører Gud, som elsker oss uten betingelser, kan vi leve som han gjør. Den store omvendelsen som Jesus krever, er å gå fra å tilhøre verden til å tilhøre Gud.

- Henri NNouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Jeg tilhører Jesus

I går talte Herren så sterkt til meg ut fra ordene i 1.Kor 3,23:

"... men dere hører Kristus til."

Det får store konsekvenser for våre liv - om vi tar de ordene på ramme alvor.

Jeg tilhører ikke meg selv. Jeg tilhører heller ingen andre. Jesus er ikke bare Frelseren, Han er også Herren. Jeg kan ikke velge bare den ene siden av Ham. Enten er Han både Frelser og Herre, eller så er Han ingen av delene. Paulus omtaler seg seg som "Jesu Kristi tjener." Ordet for 'tjener' og ordet for 'slave' er et og samme ord på gresk.

I det samme brevet skriver apostelen Paulus:

"Dere er dyrt kjøpt ..."  (1.Kor 6,20)

Vår frelse kostet alt. Den kostet Jesus livet. Han betalte for den med sitt dyrebare blod. Jeg er kjøpt fri - fra synden og fra verden og fra en evig fortapelse - av Jesus. Og tilhører Ham.

Hvilke praktiske konsekvenser får det for våre liv i dag? I de valgene vi gjør? I vårt forhold til mennesker?

Jeg tilhører Kristus!

Det er jo aldeles fantastisk.

Spøtsmålet er: Er jeg til salgs? Finnes det ting jeg ville forråde Jesus for? Eller vil jeg være lojal mot Ham hele livet?

Fra ensomhet til tilhørighet

"Å feire er å gi takk for den gaven Gud har gitt oss ved å ta oss ut av ensomheten og gi oss tilhørighet.

Jeg vet at du har akseptert meg og jeg deg. Jeg kjenner dine gaver og ditt mørke. 

Likevel aksepterer jeg deg og forventer ikke mer av deg og jeg gråter ikke over at du ikke er akkurat det jeg ønsket at du skulle være.

Så det å feire handler om å gi takk for alt hva du er og alt vi er sammen."

Jean Vanier (her sammen med medlemmer av en av kommunitetene til L'Arche) sitert i biografien K. Spink har skrevet om Jean Vanier.

Å høre til

'Jo lenger vi reiser på veien til indre helbredelse og helhet, jo mer vokser og fordjupes tilhørigheten.

Det handler ikke bare om følelsen av å høre til andre og til et fellesskap. Det er en følelse av tilhørighet til universet, jorden, til luften, til vannet, alt som lever, ja, til hele menneskeheten.

Hvis fellesskapet gir en følelse av tilhørighet, så hjelper den oss også til å akseptere vår ensomhet i et personlig møte med Gud. Gjennom dette er fellesskapet åpent både til universet og for menneskeheten.

Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 17. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Billedtekst: Fra en samling i L'Arche kommuniteten. 

Tilhørighet

Jeg lærer stadig noe av Jean Vanier (bildet). Han har et enkelt språk, men får likevel sagt ting som virkelig er djupe og som bærer preg av at han lever det han lærer. Jeg har oversatt følgende:

'Å høre til. Det er viktig at vi støtter hverandre, at vi ber for hverandre, at vi kommer sammen som mennesker som har samme ansikt.

Vi trenger å elske hverandre, og så, i det vi lærer å arbeide sammen i en tilstand av å høre til og være sammen, begynner vi å se at det er viktig å lytte til hverandre.

Du har ideer som er bedre enn mine, det kan hende jeg har noen som er bedre enn dine. Vi behøver ikke å være mektige, vi trenger ikke å ha rett'.

(Jean Vanier: Address to the Business Community, April 05)