Min synd

For riktig mange år siden leste jeg en bok av den finsk-svenske evangelisten Frank Mangs. Boken var en kommentar til Salme 51 i Salmenes bok i Bibelen. Den gjorde et sterkt inntryk på meg. Det som har fulgt meg i alle disse årene etterpå har vært den sterke understrekning av det personlige ansvaret kong David hadde for sine egne synder. Ikke andres, men sine egne. 

Det begynner allerede i vers 3: "MINE overtredelser". Så følger den djupe syndserkjennelsen i de påfølgende versene: "MIN synd" (v.4), "MINE overtredelser" (v.5), "MIN synd" (v.5), "mot deg alene har JEG syndet" (v.6), "har JEG gjort" (v.6), "rens MEG" (v.9), "vask MEG" (v.9), "skjul ditt åsyn for MINE synder" (v.11), "utslett MINE overtredelser" (v.11)

David var ikke opptatt av andres synder.  Noen kristne har sin glede i det. Det er de andres sløvhet, manglende iver, deres åpenbare feil, de påpeker. Gjerne offentlig i sosiale medier. En av de ivrigste til å påpeke andres synd, er også ivrig etter å sette merkelappen: 'religiøs' på andre, og påpeker andres materialisme, tar bilder av den maten han selv spiser, mens han påppeker at andre, ja de, fråtser! Snakk om manglende selverkjennelse!

Da var det anderledes med kong David.

Han hadde fått Åndens ransakende lys ovver seg, og var kommet i syndenød. Det var hans egne synder han var opptatt av. Bare da kan vi komme videre i livet, og få våre synder tilgitt.