De syv tordener og vår tidsalders ende, del 2

I sine syner så den profetiske seeren, apostelen Johannes, det han beskriver som "en annen mektig engel stige ned fra himmelen. Han var kledd i en sky, og regnbuen var over hodet hans. Hans ansikt var som solen, og føttene hans som ildsøyler." (Åp 10,1) Hvem kan så denne engelen være?

Selv om de er visse likhetstrekk mellom denne mektige engelen og Kristus, tror jeg ikke, slik enkelte tror, at dette er den herliggjorte Kristus, av følgende årsaker: Kristus er ikke skapt, som englevesnene er, men født av Faderen: "Han er et bilde av den usynlige Gud, DEN FØRSTEFØDTE FREMFOR ENHVER SKAPNING" (Kol 1,15) I det neste verset i Kolosserbrevet omtaler apostelen Paulus englene som skapt "av Ham". For det andre: Kristus omtales ikke noe annet sted i Åpenbaringen, eller forøvrig i Det nye testamente som en engel. For: englene er underordnet Kristus, alt det skapte er under Hans føtter, jfr Fil 2,10: "for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen ...", altså englene.

For det tredje: denne mektige engelen kommer til jorden før trengselstien er over, og da er Kristus i himmelen.

Åpenbaringen omtaler ulike slags engler, og flere som karakteriseres som 'mektige'. Så den engelen som det tales om her er nok et av Guds spesielle sendebud, som er betrodd et helt spesielt oppdrag. Han er sendebud i Kristi sted. Denne mektige engelen er en av englefyrstene.

Det tiende kapittel i Åpenbaringen er som et mellomspill mellom ulike endetidsbegivenheter initisert av den sjette basun. Da har vi nådd et punkt som ligger nær fullendelsen av Guds plaan: "... da skal også Guds mysteriun bli fullbyrdet, slik som han forkynte det for sine tjenere profetene." (Åp 10,7) Det skjer først når den syvende basun lyder. Da har ropet fra de hellige, som Johannes så liggende under Guds alter, nådd himmelens trone: "Og da Lammet åpnnet det femte seglet, så jeg under alteret deres sjeler som var blitt slått i hjel for Guds ords vitnesbyrd skyld og på grunn av det vitnesbyrd de hadde. De ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannfedige! Hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden." (Åp 6,9-10)

Jeg merker meg at de helliges martyrium skyldes en sak, og en sak alene: troskap mot Guds ord, og vitnesbyrdet derav.

Denne englefyrsten stiger ned fra himmelen "kledd i en sky" - altså i Guds shekinah - Guds herlighetssky. Vi finner eksempler på denne skyen både i Det gamle- og Det nye testamente. Blant annet oppe på Taberfjellet, når Jesus forvandles for disiplenes øtne, "da kom en lysende sky pg skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen..." Det er Gud som taler, jdr Matt 17,1lg. Og i forbindelse med Kristi himmelfartsdag, når Jesus farer opp ttil himmelen leser vi: "... mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres." (Ap 1,9) Jesus ble tatt opp til himmelen kledd i Guds herlighet!

At "renbuen var over hodet hans" må bety at Guds nåde var med denne mektige engelen. Regnbuen er jo selve paktstegnet. At "hans ansikt var som solen, of føttene var som ildsøyler", betyr at denne engelen var svøpt i Guds herlighet.

fortsettes