Masakråke!

Å bli kalt for 'masakråke' eller 'masekopp', er ikke nødvendigvis noe kompliment. 'Slutt med masinga', sier vi gjerne til ivrige barn som maser om å få noe. Det er slett ikke sikkert de oppnår  det de tror med sin pågåenhet. 

Jeg tenker ikke slik om enken Jesus forteller om i denne søndagens prekentekst. Jeg får umiddelbart hjerte og sympati for henne. Hun er enke. Har mistet det kjæreste hun hadde. Det er nå en ting. Men følgende av enkestanden den gange, var da som nå i mange tilfeller, at man mistet hele sin økonomiske trygghet og sosiale liv. Enker ble ikke regnet med. De opplevde ofte at  det ble begått urett mot dem. Det er illustrerende at et av de første problemene som dukker opp i den første menigheten i Jerusalem etter pinsefestens dag, handler om hvordan enkene i menigheten blir behandlet:. "På denne tiden, da tallet på disipler stadig økte, begynte de gresktalende jøder å knurre mot de hebraisktalende over at enkene deres ble tilsidesatt ved den daglige utdeling." (Apgj 6,1) For å løse disse utfordringene ble en helt ny tjeneste etablert i kirken, nemlig diakonene. Disse skulle blannt annet ta seg av menighetenes mange emker - det ble ført en egen navneliste over dem -, og spørsmålet om enkene behandles i et eget kapittel i det første brevet apostelen Paulus skriver til pastor Timoteus: 1.Tim 5,1-16.

Enken i Jesu fortelling berømmes for å mase og være pågående. Denne enken hadde lært  noe viktig om bønn. Hun ba ikke bare, hun banket på! Hun kjempet mot uretten som var blitt begått mot henne med pågående bønn. Hun insisterte i å bli hørt. Jesus underviste om bønnens tre stadier: "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for." (Matt 7,7-8)

Bønnens første stadium er leppenes bønn. Bønnens andre stadium er å søke Ham, ikke gavene Hans, men Giveren, Ham selv.  Bønnens tredje stadium er den pågående, den stridende og kjempene bønnen! Legg merke til bønnens løfter: Skal få - skal finne - lukkes opp for!

Mange som ber, forventer ikke å få! Men hør hva Guds ord lærer oss: "Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham." (Heb 11,6)

Det er her det svikter for mange som ber. De tror på Gud, men de forventer ikke å få svar på sin bønn. Det gjorde denne enken. Gud svarte på grunn av hennes pågåenhet. Hvorfor er det slik at den som ber, han eller hun får? Svaret på det spørsmålet har jeg ikke. Det hører med til bønnens mysterier.