Hva Gud er i stand til

I siste nr av Mot Målet, som utgis av Ungdom i Oppdrag, har Dr. Günter Krallmanm en artikkel hvor han beskriver noe av det Gud har gjort gjennom vekkelser opp igjennom tiden. Noe av det som særpreget disse vekkelsene - og som vår tid mangler, var det vi kaller syndenød. Det er en slik vekkelse, hvor mennesket får se sin synd og behovet for en Frelser, vi desperat trenger. Jeg ble så begeistret av det jeg leste, at jeg vil gi deg noen smakebiter av det Krallmann nevner.

Han forteller om tjenesten til vekkelsespredikanten Charles G. Finney (1792-1875). Under hans salvede forkynnelse spredte overbevisningen om synd seg så kraftfullt at nesten hele forsamlingen gikk ned på kne eller kastet seg ned for Gud mens de søkte om nåde.

Når George Whitefield (1717-1770) talte i Cambuslang i Skottland var det ikke mindre enn 10.000 som ble frelst. Da en annen gang preket under en møteserie på Harvard i USA, bekjente hver eneste student at de ville ha Jesus som Herre.

Da Jonathan Edwards holdt sin berømte preken: "Syndere i hendene på en vred Gud" på Enifield i USA i 1741, holdt tilhørerne seg fast i benkene og klynget seg til søylene i frykt for å falle rett ned i helvete. Han var omgitt av slike stønn og gråt at han ble nødt til å be forsamlingen være stille slik at alle kunne høre hva han sa.

Om John Sung (1901-1944), den kinesiske vekkelsesforkynneren, er det blitt sagt at han nektet å be for syke fordi han visste at alle kom til å bli helbredet, og dette ville dra oppmerksomheten bort fra hans forkynnelse av evangeliet. En gang ble mange indere, selv om de ikke var i stand til å forstå ham da han talte på kinesisk, likevel omvendt - bare på grunn av hans tårer og fakter.

Under John Wesley's (1703-1791) tjeneste var det ikke uvanlig at mennesker falt sammen som om de var døde fordi Den Hellige Ånd hadde ført dem til en enorm overbevisning om synd.

Når jeg leser dette, tenker jeg: Hvor langt dagens kristenhet har fjernet seg fra originalkristendommen. Vi trenger vekkelse mer enn noensinne.

Behovet for vekkelse og sønderbrutthet

"Vekkelse," sier Charles Finney, "er en fornyelse av de kristnes første kjærlighet med det resulat at syndere blir vakt og omvendt til Gud." En vekkelse, slik Finney så det, forutsetter at menigheten er sunket ned i en frafallen stilling, og vekkelse består da i at menigheten vender seg fra sitt frafall og som et resultat av dette blir syndere omvendt.

At behovet for vekkelse i dagens Norge dermed er til stede hersker det derfor ingen tvil om. Problemet består vel i at vi ikke ser hvor fattig, ynkelig, blind og naken Guds menighet fremstår som. Vi liker å fremstille det bedre enn det i virkeligheten er.

Finney sier det slik, og jeg er helt enig med ham i dette: "En vekkelse fører bestandig med seg at menigheten blir overbevist om sin synd. Frafalne forkynnere kan ikke våkne opp og straks begynne i Guds tjeneste uten en dyp hjerteransakelse. Syndens kilder må ødelegges."

Vi må lære av Nehemja. Når han fikk høre om det som skjedde i Israel og Jerusalem, satte han seg ned og gråt. "De svarte meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet og som er der i området, er i stor nød og vanry. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild. Da jeg hørte disse ordene, skjedde det at jeg satte meg ned og gråt og sørget i mange dager. Jeg fastet og ba..." (Neh 1,3-4a)

Det kan være farlig å stille spørsmål, svarene vi får behøver ikke svare til våre forventninger. Situasjonen i Israel den gangen var intet mindre enn tragisk. De samme ordene kan brukes om Norge og Norges kristenhet. Om jeg ikke ser lyspunkter? Joda. De er der. Mennesker kommer til tro, men i langt mindre grad enn at vi kan snakke om vekkelse som ryster områder eller nasjonen. Det er mye teologi, noe riktig bra, noe riktig galt, men det er veldig lite kneologi.

Et bønneemne for Norges kristne er å be ut ordene fra Salme 51,19: "Offer for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og angrende hjerte - Gud, det vil Du ikke forakte." Vi trenger å be om at vi må få se vår tilstand slik Gud ser den. Vi trenger å bli sønderbrutt og søke Herren med tårer. Tårer som kan væte jorden, og bløte opp det harde jordsmonnet, slik at Guds ord kan sås og spire. Jeg vet det er mange som deler min nød.

Hvordan unngå å bli forført, del 3

"Den største enkeltstående fare i den siste tid er ikke sykdom, fattigdom eller forfølgelse. Det er forførelse. Den som sier: 'Det vil aldri kunne skje med meg,' han er allerede forført, fordi den person sier noe ikke kan skje, som Jesus sier kan skje."

Ordene tilhører bibellæreren Derek Prince (bildet). I en artikkel han har skrevet om forførelse sammenligner han vår tid med den tiden da Jonatan Edwards og Charles Finney levde og virket. Også i deres møter skjedde det ulike manifestasjoner. Men Prince peker på at det er noen vesentlige forskjeller på det som skjedde den gang og nå. Han mener sågar at forskjellene er større enn likhetene! Og det enda mange bruker Edwards/Finney til inntekt for at disse manifestasjonene er av Gud.


1. Det var en sterk forkynnelse hvor Guds ord sto meget sentralt. I en del av det som skjer i dag er det knapt noen forkynnelse fra Bibelen i det hele tatt. Og om det er, er det liten fokusering på korsets både horisontale og vertikale virkning.


Jeg har vært på møter hvor taleren ikke åpnet Bibelen en eneste gang, eller var såkalt "drukken i Den Hellige Ånd", så han hadde ingenting å si, annet enn uforståelige lyder mens han sto svaiende og ristende på talerstolen. Men visstnok var Guds nærværet veldig sterkt til stede.


2. Det andre Derek Prince har lagt merke til når det gjelder Edwards/Finney var at dette var menn som kalte til omvendelse. Legg forøvrig merke til at det ordet som ofte siteres når det gjelder at Gud skal sende en fornyelse over sitt folk, og gjenopprette alle ting, også omhandler omvendelse! "Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av." (Apgj 3,19-21)

I de møtene hvor disse manifestasjonene har vært, og hvor jeg har vært tilstrede har jeg sjeldent eller aldri hørt noen omvendelsesforkynnelse.

Det er forøvrig mye snakk om Den Hellige Ånd. La oss i den forbindelse huske at Den Hellige Ånd aldri fremhever seg selv, Han kaster alltid glans over Jesus. Ånden peker alltid på Jesus. Når fokuset blir på Den Hellige Ånd, skal vi alltid være oppmerksom. Ånden vil nemlig ikke tillate det. Bli det fokusert på Den Hellige Ånd, så vær altså ekstra på vakt! Når dette er sagt, la meg også legge til at det finnes ekte emosjonelle og fysiske reaksjoner i møte med Gud. For det er jo slik at vi mennesker er et emosjonelt vesen, og følelsene våre utgjør en integrert og viktig del av totaliteten. Det er også av denne grunn at menneskets følelser spiller en viktig rolle i tilbedelsen av Gud og i tjenesten for Ham. Sann omvendelse verken undertrykker eller utsletter følelsene våre. Tvert imot er det slik at omvendelsen frigjør følelsene våre og så leder dem i rett retning. Men et menneskes følelser må komme inn under Den Hellige Ånds kontroll og makt. Det er nemlig også noe som kalles sjeliske reaksjoner. Vi skal komme tilbake til dette i en annen artikkel.

Vårt største behov: Himmelsendt vekkelse!

Det er ingen som helst tvil om at det største behovet Norge har for øyeblikket, er en himmelsendt vekkelse! Med en mer og mer antikristen regjering, som gjør alt den kan for å utslette alt som har med den kristne tro å gjøre, og med stadig større utglidninger fra sann bibelsk lære i flere kirkesamfunn og menigheter, er vi i desperat behov av vekkelse. En av de som virkelig fikk erfare hva sann, bibelsk vekkelse innebærer, var Charles G. Finney, 1792-1875,(bildet). I sin bok "Lectures on Revival", skriver Finney at det er behov for vekkelse når:

1. En verdslig ånd hersker i menigheten. 2. Menigheten ser at dens medlemmer faller i store og skammelige lyster. 3. Onde mennesker seirer over menigheten og håner de troende. 4. Syndere er likegyldige og slappe og ikke ser hvilke konsekvenser synden har.

Det trengs ikke særskilte profetiske gaver for å se at dette er situasjonen i Norge idag. Hva er så en vekkelse? I følge Finney handler vekkelsen om "en fornyelse av de kristnes første kjærlighet med det resultat at syndere blir vakt og omvendt." Og så legger han til: "I vanlig betydning består en vekkelse i at den mer eller mindre frafalne menighet blir vekket opp, får liv og vinner tilbake det tapte... Den forutsetter at menigheten har sunket ned i en frafallen tilstand, og en vekkelse består i at menigheten vender seg fra sitt frafall og at syndere blir omvendt. En vekkelse fører bestandig med set at menigheten blir overbevist om sin synd. At frafalne kristne blir brakt til omvendelse. En vekkelse er ikke noe anne enn en ny begynnelse i lydighet mot Gud. En vekkelse bryter verdens og syndens makt over de kristne, og når menighetene så er blitt vekket opp og forandret, vil synderes omvendelse og frelse følge etter."

Min oppfordring til bønnefolket er at vi setter vekkelse som 1. prioritet på vår bønneliste. Det er dette vi trenger - mer enn noe annet!