Reformasjonsdagen feires i katolske Chile og Slovakia

Visste du at 31. oktober som er 'Reformasjonsdagen' er helligdag i katolske Chile?

Ikke? Det visste ikke jeg heller. Men slik har det vært siden 2009. Årsaken er den fenomenale veksten av evangelikale menigheter i hele Sør-Amerika.

Chile er ikke alene om veksten. Det samme finner sted i Brasil og Guatemala. Mer enn 15 prosent av brasilianerne og 20 prosent av guatemalerne er evangelikale kristne.

Et annet land som markerer Reformasjonen med egen helligdag er Slovakia. Også dette et altoverveiende katolsk land. Men Reformasjonsdagen har vært helligdag siden 1992. Reformasjonen blir feiret som en nøkkel-begivenhet i landets kulturelle historie - spesielt når det gjelder politiske reformer og litteratur.

I Tyskland feires Reformasjonsdagen offisielt som regional helligdag i Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommeren, Sachsen, Sachsen-Anhalt og Thuringen.

Her i Norge synes det som om dagen er glemt. I hvert fall bortgjemt. Jeg har forsøkt å finne ut om den er blitt markert i noen sammenheng, men har ennå til gode å finne det.

Kanskje det store Luther-jubileet i 2017 vil endre på dette? Da er det 500 år siden Martin Luther spikret opp sine nå så berømte 95 teser på Slottskirkens dør i Wittenberg. Det skjedde 31. oktober 1517.

I Wittenberg ble det fredag satt opp en stor globus med en klokke, som teller ned til den store verdensutstillingen om Reformasjonen som åpner i denne byen i mai 2017.

I dag beskrives Reformasjonen ofte i negative ordelag, fordi den var kirkesplittende. Men i sin samtid var det høyst betimelig og særs nødvendig. Reformatorene ville ikke virke splittende, men få kirken til å vende tilbake til Guds ord og den tidlige kirkens tro og praksis, men den romersk-katolske kirken var ikke åpen for den nødvendige korrigeringen.

I dag er det fremdeles et behov for å vende tilbake til Guds ord. Det gjelder også de kirkene som går under fellesbenevnelsen 'protestantiske kirker'.

Bildet viser indianere i Chile som feirer Reformasjonsdagen.

Spennende kvinnekonferanse i Hannover

Konferansen arrangert av Unionen av europeiske baptistkvinner finner sted hvert fjerde år. Konferansen holdes for å styrke fellesskap kvinner imellom, for refleksjon og for studier. I år arrangeres konferansen i Hannover i Tyskland i tiden 30.mai til 2.juni. Årets hovedtaler er Raquel Contreras fra Chile, som er president for Unionen av europeiske baptistkvinner, dette året.

Hun skal tale om Peninna og Hanna - kvinner som led av depresjon, som var slitne, frustrerte, som ikke følte seg verdsatt, men som i Guds øyne var høyt elsket. Videre skal hun tale om relasjonen mellom Hanna og ektemannen Elkana og om hennes egen vei til Gud. Raquel Contreras begynte nemlig å gå i kirken, uten mannens tillatelse, og det er ikke spøk med hennes kulturelle bakgrunn.

Kvinnelederen for Baptistenes Verdensallianse, Patsy Davis, skal også tale. Hennes tema handler om kvinnens situasjon i dagens Europa.

Anabaptistiske menigheter i Latin-Amerika i vekst

Endelig ble det en realitet! Etter to års pause, mest på grunn av det massive jordskjelvet i 2010, kunne mennonitene på den sørlige halvkule sette hverandre stevne i Chile i tiden 23.-27. januar.

Over 100 anabaptister fra Bolivia, Argentina, Uruguay, Paraguay, Chile og Brasil deltok. Besøkende kom også fra Sentral- og Nord-Amerika sammen med en offisiell delegasjon fra Mennonite World Conference. I vertslandet Chile finnes det et 20 talls anabaptistiske forsamlinger.

Den evangeliske mennonite-kirken i Chile, som ble tatt opp som medlem nr 100 i Mennonite World Conference i 2011, organiserte konferansen. Med sine 20-talls forsamlinger rundt om i landet representerer den chilenske døperbevegelsen misjonsfokuset til de latin-amerikanske anabaptistene.

Doblet medlemstallet fire ganger 
Titus Guenter, en canadisk professor med røtter fra Paraguay, henledet oppmerksomheten mot den misjonsgløden som finnes blant latin-amerikanske anabaptister. De har doblet medlemstallet fire ganger de siste 30 årene.

En av talerne var den tidligere generalsekretæren for Mennonite Church Canada, Robert J. Suderman, Han har arbeidet med menigheter i Latin-Amerika i flere tiår. Suderman talte om "Incarnating Now Glimpses of the Future: Biblical Foundations of Shalom.” 

Han brukte Ef 6,12 som utgangspunkt: 'For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet'.

Disse åndskreftene bruker urettferdighetens undertrykkende ideologier for å fremme sin sak, sa Robert J. Suderman, blant annet. 

En annen taler var Alfred Klassen, som er pastor i Paraguay. I 2009 ble han angrepet og knivstukket i sitt hjem. Klassens vitnesbyrd er sterkt: Når angriperen til slutt meldte seg for politiet, tilgav Klassen ham og fulgte ham gjennom hele rettsprosessen. De er i dag bestevenner!

Forsoning mellom anabaptister og lutheranere
Representantene fra Mennonite World Conference, Danisa Ndlovu of Zimbabwe og Janet Plenert of Canada, delte inntrykk fra forsoningskonferansen i Stuttgart i Tyskland i 2010, mellom lutheranere og anabaptister. Hva kan latin-amerkanske anabaptister lære av denne prosessen?

Et seminar som ble svært høyt verdsatt var seminaret til Monica Parada. Hun var invitert av Anabaptist Women Theologians of Latin America, og snakket om hvordan man kan avsløre vold, særlig vold rettet mot kvinner.

På bildet ser vi gruppen Los del Huerto, som i ført sine bondeklær og nasjonaldrakter, sang og danset seg inn i hjertet til deltagerne. 

Siste dagen i konferansen ble tre personer fra Chile døpt på bekjennelsen av sin tro.

Anabaptister som arbeider blant de fattige i Chile

Chilenske menigheter som arbeider blant de fattigste av de fattige i Chile, ble medlem nr 100 av Mennonite World Conference. The Iglesia Evangélica Menonita de Chile (Evangeliske Mennoniter i Chile, eller IEMCH), ble opptatt som medlem i mai. 14 menigheter er knyttet til IEMCH, og de har tilsammen 1200 medlemmer.

Iglesia Evangèlica Menonita de Chile er bare en av flere uavhenige anabaptistiske grupper i Chile. De består i all hovedsak av chilenere. IEMCH oppstod i de fattigslige områdene rundt Santiago. Arbeidet som drives er en kombinasjon av sosialt arbeide og evangelisering, kamp mot narkotika misbruk og opplæring av en ny generasjon unge ledere. De holder retreater som når mange mennesker, de reiser ut til avsidesliggende byer med evangeliseringsteam, arbeider i fengslene og holder sommerleire med trosopplæring. IEMCH sender også ut sine egne misjonærer, blant annet til Argentina og til Andesfjellene.

På bildet ser vi Cristian Bustos til venste, som taler med Daniel Delgado, president for The Evangelical Mennonite Church of Chile. — Foto: Titus Guenther/MWC

Chilensk gruvearbeider skal vitne om sin redning i Saddleback 1.påskedag

Rick Warren kunne vel ikke ha invitert en bedre gjest for å illustrere sin påskedagspreken: "Den største redningen av alle", enn pastor Jose Henriquez, her sammen med kona.

Jose Henriquez var en av 33 chilenske gruvearbeiderne som ble hentet opp av den sammenraste gruven etter 69 dager i det mørke djupet. Jose Henriquez ble gruvearbeidernes "pastor" mens de kjempet for å overleve de 69 dagene. Han brukte ringetiden han hadde nede i gruven til å ringe pastor Marcelo Leiva i Vallenar Baptistmenighet for å få hjelp av ham til å veilede sine gruvearbeiderkamerater. Dermed ble han en av de som oppmuntret de andre til å overleve nede i jordens djup. Med pastor Leiva's hjelp organiserte Jose Henriquez bibelstudiegrupper for gruvearbeiderne mens de ventet på å bli reddet.

"Bibelen er egentlig en bok om redningsaksjoner," sier Rick Warren, pastor for den kjente Saddelback Church, baptistmenigheten med over 20.000 medlemmer i Orange County i det sørlige California, og legger til:

"Han reddet Moses, Josef, Jakob og Abraham, Han reddet Israels barn gang på gang. Han reddet Jona og Gideon, og jeg kunne fortsette med å gi mange andre eksempler. Bibelen er full av redningsaksjoner og den største av dem alle er Jesu redningsaksjon på korset og tre dager etter stod opp igjen fra de døde slik at vi kunne bli reddet fra oss selv, fra våre synder, redddet fra helvete og fra meningsløsheten."

Chilenske gruvearbeidere i Israel for å oppleve de hellige stedene

Vi husker alle dramatikken og den enorme gleden som ble utløst da samtlige av de chilenske gruvearbeiderne ble heist opp fra jordens mørke, etter å ha vært innesperret i 69 lange dager.

Nå befinner de seg i Israel på pilegrimsreise. Josè Henriquez, som tilhører en evangelisk menighet i Chile og som pleide å lede dem i bønn nede i den sammenrasede gruven, sier dette om Israels oppholdet: Det er en velsignelse!

Flere av gruvearbeiderne er kristne, og noen er blitt det. Nå skal noen av dem døpes i Jordan. 31 av de 33 chilenske gruvearbeidere og deres familier vandret i går rundt i Jerusalems gater. De har et hektisk program de åtte dagene de skal være i Israel. De er innbudt av Det israelske turistdepartementet.

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=249448

De innesperrede gruvearbeiderne lyttet til bibelundervisning via radio

Nå etter den fantastiske redningsaksjonen i Chile, hvor de 33 gruvearbeiderne ble reddet ut av den sammenraste gruven, begynner vi også å få del i historiene om hvordan de tilbrakte tiden nede i det forferdige djupet.

Mens de satt fanget disse 69 dagene hørte de blant annet på Adrian Rogers (bildet) prekener og bibelundervisning i spansk oversettelse, sendt via El Amor Que Vale radiosendinger. Flere av gruvearbeiderne skal ha kommet til tro på Jesus gjennom denne undervisningen. Adrian Rogers, som døde i 2005, 74 år gammel, var president for Sørstatsbaptistene i tre perioder. Han var pastor for flere baptistmenigheter i USA, den siste - Bellevue Baptist Church i Memphis - i 31 år. Han var kjent for sin bunnsolide bibelundervisning bygget på overbevisningen om at Bibelen er Guds autoritative ord, gyldig for alle tider og eneste grunnlag for liv og lære. I dag taler Adrian Rogers etter sin død til tusenvis av mennesker via radiosendinger fra ulike radiostasjoner i verden. Blant annet nådde altså hans undervisning de 33 innsperrede i Chile, til styrke, oppmuntring og frelse. Tenk hva radioevangelisering betyr!

En av gruvearbeiderne er en evangelisk forkynner

En hel verden holdt pusten og fulgte spent med på den utrolige redningsaksjonen i Chile i går, og kunne slippe følelsene løs når den første gruvearbeideren ble heist opp fra jordens mørke til daglyset i Håpets dal. Gjensynsgleden var enorm. Jeg fulgte BBC det meste av dagen i går. Klarte ikke å la være. I går ble det skrevet historie, og det var sterkt å oppleve dette sammen med en hel verden.

BBC fortalte mye mer enn det som kom frem i TV sendingene på NRK og TV2, i hvert fall det jeg så av deres sendinger. De kunne blant annet fortelle at Jose Henriquez (det lille bildet) ved siden av å være gruvearbeider også er en evangelisk kristen og forkynner. Han har vært en viktig faktor for å holde motet oppe hos de andre der nede i det forferdelige "fengslet" de har vært i disse 69 dagene. BBC fortalte også at når de først gruvearbeiderne kom opp i dagens lys, sto folk rundt dem og sang: Du har en venn, Hans navn er Jesus! I Håpets Dal har representanter for fire kirkesamfunn delt fortvilse, håp og nå gleden over at redningsaksjonen ble vellykket. I løpet av gårsdagen hadde også BBC et innslag med presidentens egen pastor, som er anglikansk prest.

Og når vi først er inne på den chilenske presidenten, Sebastian Pinera (bildet): det har vært veldig sterkt å se en mann i hans stilling være til stede mesteparten av tiden, kun avbrutt av noen få timers søvn. Dette er virkelig en mann som har stått ved siden av gruvearbeiderne og deres familier fra første til siste stund. Han har også vært opptatt av å gi Gud æren for at alt har gått så bra.

Nasjonen Chile har all grunn til å være stolte over den redningsaksjonen som er utført. I dag gleder vi oss sammen med dem, og vi ber om vekkelse over landet.

(Når dette ble skrevet var 26 gruvearbeidere reddet)

Radikale stemmer for Guds rike, del 5: William Cavanaugh

Navnet William T. Cavanaugh (bildet), er nok for det meste ukjent i Norge. Han underviser ved St.Thomas University i St. Paul i Minneapolis i USA. Mest kjent er han nok for boken "Torture and Eucharist", som han skrev ut fra sine erfaringer med å leve i Chile under Pinochets lange terrorregime. I denne banebrytende boken viser han hvordan kirken og staten ble drevet inn i en konflikt under dette regimet. Statens torturmetoder, hevder Cavanaugh var en form for liturgisk handling, bygd på mytene om statens makt og ment for å skape et føyelig og individualisert samfunn.

Cavanaugh argumenterer med at eukaristin - eller nattverden - er kirkens svar på statens makt! Jesus ble torturet og kirken sprang ut av Guds avvisning av at staten skal ha det siste ordet. Myten om at det er religionen som forårsaker vold, og ikke staten, er også gjenstand for de nitidige granskningene til William Cavanaugh.

Cavanaugh har også skrevet mye om hvordan kirkens tilbedelse er et meningsfylt alternativ til globaliseringen og forbrukskulturen.

Gjenoppdagelsen av Guds rike

I en epost fra våre gode venner i Rocky Cape kommuniteten i Australia, forteller Peter Hoover, fra et møte i forbindelse med den årlige Harvest Festival konferansen i Puerto Fonck i Chile. Peter Hoover var invitert til å fortelle om den anabaptistiske bevegelsen og hvordan det hele startet. Han la merke til den nærmest sjokkartede reaksjonen hos en av tilhørerne. Når Peter var ferdig med sitt foredrag, forsøker den gamle mannen å reise seg med stort besvær:

"Du nevnte Menno Simons," sa han med skjelvende stemme, og la til: "I den landbyen hvor jeg kommer fra stod det et hus som tilhørte en som het Menno Simons. Jeg ble alltid fortalt at han startet en eller annen religion. Tilhører du den religionen?"

Peter Hoover fikk vite at mannen het Andreas Lindemann, og at han hadde kommet til Chile som flyktning fra Schleswig-Holstein etter krigen.

"I hvilken by bodde du?," spurte Peter og mannen svarte: "Bad Oldesloe bei Lübeck."

Gamle Andreas Lindemann hadde aldeles rett. Menno Simons levde de siste årene av sitt liv i et gammelt hus med stråtak, på veien til Altfresenburg. Her skrev han og drev sin trykkerivirksomhet.

"Men herr Lindemann tok feil på et punkt," skriver Peter Hoover, "Menno Simons grunnla ikke en ny religion. Og han ville nok ikke at verken jeg eller noen andre skulle følge etter ham."

Så legger Peter til:

"Menno Simons var en vanlig pastor som utmerket seg på den måten at han samlet og organiserte en spredt bevegelse i sin samtid. Han var sterk i Skriften, og lærte kirken i Middelalderen det den hadde glemt eller ignorert. Men mange lik Menno Simons har gjort det samme i kirkens totusenårige historie. Likevel har ikke alle disse etterlatt seg det samme sterke inntrykket som Menno Simons. Så hva skiller Menno Simons fra de andre?"

Peter Hoover trekker frem den aller første boken som Menno Simons skrev. Den ble skrevet før han forlot sin stilling som romersk-katolsk prest. Hoover mener denne bokens tittel gir oss svaret. Som bøker flest den gang hadde de ikke korte fengende tittler som våre, denne het:

"Et enkelt og klart bevis fra Skriften som beviser at Jesus Kristus er den sanne åndelige David etter løftet, Kongenes Konge og Herrenes Herre, og den sanne åndelige konge av det åndelige Israel - det er Hans kirke, som Han kjøpte med sitt eget blod."

Så skriver Peter Hoover:

"Mange i det 16 århundre gjenoppdaget Bibelen. Gjennom å lese Bibelen oppdaget Menno Simons Kristus Kongen, ikke bare Kongen selv, men realitetene av Hans herlige Rike i vår tid."

Jeg tror Peter Hoover har rett. Og jeg tror vi også trenger å gjøre den oppdagelsen. Vi må gjenoppdage Guds rike og hva det Riket handler om!

Bildet, som Peter Hoover har tatt, viser den lutherske kirken i Seegemeinde i Puerto Fonck i Chile.

Adopterte folkegruppe - bygger midlertidige hus for dem

Forrige høst adopterte Second Baptist Church i Russelville i Arkansas, USA, som er en del av Sørstatsbaptistene, folkegruppen Mapuche i Chile. De bestemte seg for å be regelmessig for dem. Blant annet for å se menigheter plantet blant dette folkeslaget. Nå er flere av menighetens medlemmer på plass i Chile, for å bygge midlertidige hus som kan hjelpe de mange som har mistet sine. Side om side med chilenske baptister har de i tiden 19.-26. mars holdt på med disse byggeprosjektene.

Den praktiske hjelpen har gitt dem mange gode muligheter til å vitne om Jesus. Gruppen fra Arkansas har fått hele 400 forespørsler om å bygge midlertidige bosteder for de som ble rammet av det kraftige jordskjelvet og tsunamien 27. februar. Det illustrerer de store behovene som eksisterer i Chile. Flere baptistmenigheter i Arkansas og andre steder i USA støtter disse byggeprosjektene økonomisk. Det vil ta mange uker å gjennomføre disse byggeprosjektene. Men mer hjelp er underveis! Når teamet fra Second Baptist Church i Arkansas reiser hjem, står et nytt byggeteam bestående av baptister fra Oklahoma klar!

Fire prosent av Chiles befolkning tilhører Mapuche folket. Drømmen er å se mange nasjonale baptistmenigheter blant dem. Nå ber nåde kristne av Mapuche folket og misjonærene fra USA om "de gyldne anledninger" til å vitne og be sammen med mennesker blant Mapuche folket som er åpne for evangeliet. La oss be sammen med dem!

Anabaptistiske forsamlinger øker i antall i Chile

Statsministeren har nylig vært i Chile. Nå er jeg ikke så veldig opptatt av det. Jeg synes det er mer interessant å finne ut hva Gud holder på med i dette vakre søramerikanske landet.

Det er en stor glede for meg å kunne fortelle om pionerarbeid og et voksende antall anabaptistiske forsamlinger. Dette gjelder særlig i de fattige byområdene. Det finnes et anabaptistisk seminar i Chile, som i år kan feire sitt 44 års jubileum. I år ble det også stiftet et eget ressurssenter for fredsarbeid, som amerikanske og kanadiske mennoniter er involvert i.

Pioenerarbeidet startet blant en gruppe chilenske flyktninger i Alberta i Canada. Denne gruppen hadde grunnlagt en spansk-talende evangelisk menighet i Edmonton under ledelse av Jorge Vallejos. Vallejos hadde vært leder for en gruppe i Chile som gikk under navnet Iglesia Evangélica Misionera. I Edmonton fikk de kontakt med lokale mennoniter, som igjen resulterte i denne spansktalende gruppen ble en del av The Northwest Mennonite Conference i 1980. Året etter ble Iglesia Evangèlica Missionera en del av det mennonitiske fellesskapet. Menigheten ba om at Keith og Nancy Hostetler ble sendt ut som misjonærer til Chile. Deres oppgave skulle være å trene ledere og drive bibelundervisning. Ekteparet Hostetler ankom Santiago i 1983, og året etter reise også Donald og Marilyn Brenneman til Chile for å hjelpe til i arbeidet. Det skulle vise seg at teologiske forskjeller og ulik praksis gjorde det umulig for mennonitene å fortsette dette arbeidet. Det endelige bruddet kom i 1985, men mennonitene sluttet likevel ikke å sende misjonærer til Chile. Nå tok arbeidet nye former, blant annet ved å etablere nye forsamlinger. Ikke minst har mennoniter i Canada engasjert seg.

I 2007 dro professor Titus Guenther (bildet, her sammen med studenter) til Chile for å undervise med tema: "Missiologi og teologien til den radikale reformasjonen." Hans undervisning ble mottatt av studentene med stor entusiasme.

Studentene, som er i alderen 20 til 60, representerer 12 ulike kirkesamfunn. Professor Titus Guenther fikk også anledning til å besøke like anabaptistiske forsamlinger i Chile mens han var der. Det er en økende interesse også i andre kirkelige sammenhenger etter å lære mer om reformasjonens tredje vei, den radikale.

Baptister i Chile søker sine anabaptistiske røtter

Det chilenske baptistsamfunnet har startet på en spennende prosess, hvor de bevisst søker å finne sin identitet ved å søke seg tilbake til de anabaptistiske røttene. Baptistsamfunnet i Chile består av ca 500 menigheter. Det var i forbindelse med en konferanse arrangert av Mennonitkirken i Canada, at generalsekretæren for de chilenske baptistene, Raquel Contreras, kunne fortelle om baptistsamfunnets vedtak om å begynne å gå en ny vei for de kommende 100 år: anabaptismen.


"Vi har søkt og lett, og har kommet til den erkjennelsen at våre røtter, de kom fra anabaptistene. Men vi trodde at det var historie, og at anabaptismen ikke lenger var levende. Men så oppdaget vi at anabaptistene i aller høyeste grad er i live, at den ikke bare tilhører historien, og at anabaptismen virkelig gir oss identiet som baptister, at vi deler felles rotsystem."


Raquel Contreras forteller at dette veivalget har forandret mange ting i Det chilenske baptistsamfunnet:
"Vi forsto at vi kunne representere en annen livsstil som viser veien til fred, forståelse, god oppførsel, ja en helt annen måte å leve på."


Beslutningen om å begynne å leve i pakt med anabaptistiske tradisjoner har fått konkrete følger. Den chilenske regjerningen rettet en forespørsel om det chilenske baptistsamfunnet ville være med på å velsigne et nyt krigsskip. Dette takket de høflig nei til. Forsamlinger rundt om i landet kaller seg nå et område for fred i nabolaget, de tilbyr å være et sted hvor misbrukte kvinner og barn kan få tilflukt. Baptistsamfunnet i Chile har også etablert en skole for studier av anabaptismen, og produserer allerede et god del materiele til hjelp for personlige studier. Ulike kirker i Chile har på bakgrunn av dette satt shalom-teologien på sakskartet, og sier at "fred handler også om å slutte å spre rykter om hverandre"!


De chilenske baptistene føler en dyp takknemlighet til de canadiske mennonitene fordi disse har vært gode eksempler for dem.


"Dere har vist oss at anabaptismen er virkelig, og at det er mulig å leve i henhold til dens prinsipper. Dere har vist oss at dette i aller høyeste grad er levende, og handler om livet. Vi kan leve i en verden med Jesus som Fredsfyrsten, og vi kan være for fred og leve den ut.”