Aktuell problemstilling: Simoni

Beretningen om trollmannen Simon i Apostlenes gjerninger har fått fornyet aktualitet. Denne trollmannen hadde vært vitne til vekkelsen i Samaria, og var kommet til tro. Han ble veldig fascinert av de tegn og undergjerninger som fant sted. Lukas forteller at etter at han var blitt døpt, 'holdt han seg stadig til Filip og var overveldet av de tegn og mektige gjerninger han så.' (Apg 8,13)

Når så apostlene kommer ned fra Jerusalem for å se det som hadde skjedd gjennom evangelisten Filip, la de hendene på de nydøpte for at de skulle få del i Den Hellige Ånd. Da leser vi følgende:

'Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: 'Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den Hellige Ånd.'  (Apg 8,19)

Hva er apostlenes reaksjon på dette? Tar de imot pengene? Lar Guds gave seg kjøpe? Kan man ofre penger for å få del i det Gud vil gi?

Dette er veldig relevante og aktuelle spørsmål.

La oss høre hva Guds ord har å si om dette:

'Men Peter sa til ham: Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! Du har ingen arvelodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud. Omvend deg fra denne ondskapen din , og be til Herren, så kanskje han vil tilgi deg det du tenker i ditt hjerte...' (Apg 8,20-22)

Denne synden - at man tror at man kan kjøpe Guds gave for penger, har kirken til alle tider kalt 'simoni', til minne om denne trollmannen.

Skal vi holde oss til Guds ord - og det skal vi - så kan ingen ting, absolutt ingen ting, i Guds rike kjøpes for penger. Verken helse, frelse, beskyttelse, tjenestegaver. Alt gis gratis av bare nåde.

Synden 'simoni' fikk kanskje sitt grelleste uttrykk med avlatshandelen i sen-middelalderen.

En kløne og en helgen

I går skulle jeg ha to kurver jordbær oppi hver sin plastpose. Det er ikke så lett når høyre arm skjelver, og du nesten ikke har krefter til å løfte dem. Verre blir det når du skal forsøke å knyte igjen plastposen. Særlig når andre står der og ser på at du strever.

Da føler du deg liten.

Liten føler du deg også når du oppdager at du har kneppet skjorta feil, og du oppdager restene av frokosten på både den og buksen din.

Så kommer du hjem, og skal stusse skjegget, og så klarer du ikke lenger å bruke saksen.

Da kommer tårene.

Mange av dem.

I dag kommer hellige Paisios meg til hjelp. Les teksten på bildet!

Jeg må bli flinkere til å takke Gud for alle ting - også de vanskeligste.

Jeg klarer fremdeles å komme meg til butikken!
Jeg klarer fremdeles å spise selv.
Jeg klarer fremdeles å kle på meg selv, selv om skjorta er skakk.
Og jeg lever.

Alt er en gave.

Alt er nåde.