Han het opprinnelig Nikolai Maikov, og ble født inn i et enkelt bondemiljø, i en tid hvor både klostre og kirker sto i fare for å bli verdsliggjort av gjerrighet og maktbegjær. Vi kjenner lite til hans barndom og oppvekst. Noen vil ha det til at han hadde adelige aner, men han beskrev seg selv som en enkel bondegutt.
Helt fra barndommen av bar han på en djup Gudslengsel, og trådte tidlig inn i det monastiske livet. I det første klosteret han sluttet seg til, Hl.Cyril av Belozersk, ble han formet av de radikale tankene til klosterets forstander, Cyril av Belozero, som var imot at kirken og klostrene skulle eie store landområder. Denne Cyril av Belozero hadde nektet å ta imot noen landsbyer som noen gudfryktige adelsmenn ville gi ham i gave. Han mente disse tilhørte de som bodde der. Det var radikale tanker på 1500-tallet!
Etter noen år i dette klosteret reiste han sammen med en disippel av seg, som senere skulle bli kjent som Hl.Innocent av Komel, til Athos i Hellas. Der ble de to tatt imot i et russisk kloster.
Oppholdet på Athos skulle bli helt avgjørende for hele hans liv. Her stiftet han bekjentskap med kirkefedrene, og drev et utstrakt oversettelsesarbeid av deres skrifter og her stiftet han også bekjentskap med Jesusbønnen - en bønn som i stadig sterkere grad utgjorde pulsen i hans åndelige liv.
Impulsene og alt han hadde lært på Athos tok han med seg hjem til sitt elskede Russland. Han dro tilbake til klosteret han kom fra, og der bygde han en koie et stykke utenfor selve klosterområdet. Han ville leve kontemplativt, men ble stadig oppsøkt av mennesker som søkte hans åndelige veiledning.
Han søkte seg derfor lenger bort fra klosteret. Etter hvert utviklet det seg en helt ny form for klosterliv: små kommuniteter, eller sketer. Dette var annerledes enn de store klostrene, og eneboerlivet, som til da hadde vært de eneste formene for monastisk liv i Russland. Nil av Sora ville verne de som valgte det monastiske livet mot verdsliggjøringen som fant sted i de store klostrene.
I 1473 grunnla Nil en kommunitet langs elva Sora. Det tok ikke så lang tid før andre sluttet seg til ham. Her levde de i bønn. For å livnære seg tok de seg vanlig arbeid. Det var også ganske uvanlig. Munkene i kommuniteten arbeidet ute blant folk, men levde med i bønnerytmene fra kommuniteten. De påtok seg også oversettelsesarbeid og både oversatte og gav ut tekster av kirkefedrene. Nil av Sora sammenfattet også et såkalt Synaxarium, små biografier om helgenenes liv, men dette er dessverre gått tapt.
7.mai 1508 døde Nil av Sora. Da var han 76 år gammel.
