mandag, desember 08, 2014
Et klenodium av en Bibel og den spennende historien bak den, del 2
'I august møttes Susan og jeg, sammen med sønnene våre, Justin og Stanley, samt noen andre troende i hjemmet til Roland og Marianne Zuberbühler, som lever i Thürgau, øst for Zürich. Noen år tidligere hadde Roland og jeg dratt for å besøke en eldre troende i Sankt Gallen, litt lenger øst i Sveits, langs elva Sitter hvor hundrevis av troende ble døpt i store møter påsken 1525. Mannen jeg møtte i Sankt Gallen var Victor Sasso, en ydmyk mann som hadde søkt etter sannheten hele sitt liv.
På bildet ser du Victor Sasso (venstre) sammen med Roland Zuberbühler. Bildet er tatt for noen år siden i Sveits.
Mens Tyskland vokste seg sterkt, forkynte Adolf Hitler 'et annet evangelium', og de kulturelle endringene som kom i kjølvannet av dette fulgte tett på hverandre. Victor Sasso følte seg desorientert og redd - inntil han gjorde en stor oppdagelse.
Mens han fremdeles gikk på skolen ble Victor Sasso kjent med noen 'bibelstudenter', en bemerkelsesverdig gruppe unge mennesker som møtte hverandre om kveldene. De studerte Skriften og snakket mye om profetier, hele tiden mens de mottok undervisning fra Amerika. Victor møtte Herren i forbindelse med disse møtene, og spurte om å bli døpt. Flere og flere sluttet seg til, og amerikanerne de mottok undervisningen fra ba dem om å kalle seg: 'Zeugen Jehovas', eller Jehovas vitner.
Etter en virkelig omvendelse blant Jehovas vitner, fortsatte Victor å studere Skriften med et åpent sinn. Alt han fikk fra Vakttårnet sjekket han ut med Skriften når han kom hjem, under bønn og meditasjon. I mange år tjente Victor Sasso sine brødre og søstre som et levende vitnesbyrd om Kristus. Men en gang hans kone var syk, og hans barn var blitt voksne, knelte han ned for Herren. Han hadde oppdaget at den gruppen han hadde tilhørt i så mange år var på feil vei. En blindgate. En forførelse.
Nå, utstøtt av Vakttårnet og alle sine medarbeidere, hvor skulle han gå?
I lang tid ba og leste Victor Sasso Skriften hjemme. Fra Jesu egne ord og fra vitnesbyrdet til de tidlige kristne lærte han hvordan ærlige kristne skulle leve i fred og enhet, hver dag. Han lærte også å kjenne historien til de tidlige anabaptistene i Sveits og en ny dør åpnet seg for ham. Gjennom Roland Zuberbühler, som hadde mange gode kontakter, kom han i kontakt med Elemdorf kommuniteten i Amerika og med mange andre søkere i Europa.
I mange år, gjennom sitt eksemplariske liv, gjennom sin gavmildhet og gjennom sin tid, gjorde Vicor Sasso alt som sto i hans makt for å rekonstruere kristne kommuniteter i Europa. Han ledet ukentlige bibelstudier, rettet mot unge søkere, og det var på grunn av dette jeg kom til Sankt Gallen.
Vicor Sasso og hans kone er forlengst borte - det har de vært i mange år nå. De har flyttet til det perfekte fellesskapet de har lengtet etter. Men før han døde gav han Roland Zuberbühler en ekstraordinær bibelgave.
(fortsettes)
onsdag, juli 01, 2009
Når ulven i fåreklær banker på døra

Så sto de der igjen! Hadde akkurat rukket å spise frokost da det ringer på døra. Utenfor står to menn. Før de presenterer seg, vet jeg hvem de er. Hvem andre enn Jehovas vitner står på døra en glovarm julidag for å snakke med deg om deres tro?
Men det ble en tankevekker for meg: Hvor mange evangeliske kristne tråkker gatelangs i sommervarmen for å fortelle andre om Frelseren? At Jehovas vitner dukker opp på døra burde være et skikkelig vekkerop for Kristi sovende forsamling! For meg ble det nettopp det.
Vanligvis ber jeg vitnene inn for å be. Det vil de ikke. Dermed blir du kvitt dem ganske fort. :-) Jeg har vært i så mange samtaler med disse vitnene og vet at argumentasjon fører ikke frem. Det er veldig trist å se at så mange mennesker blir forført av disse vitnene, som virkelig er ulver i fåreklær. Men sannsynligheten er stor for at de lykkes, fordi Kristi forsamling er opptatt av helt andre ting enn å vinne mennesker for Gud. Hvor mange evangeliseringstiltak har din menighet satt i gang denne sommeren? Hvor mange av menighetens medlemmer er opptatt av å vinne andre for Gud?
