Kristus er oppstanden fra de døde!

I følge den julianske kalenderen er det 1. påskedag i dag. Derfor deler jeg denne teksten som er skrevet av Gregor av Nyssa (359-394), som spilte en viktig rolle på kirkemøtet i Konstantinopel i 381 da treenighetslæren ble formulert: 

Kristus er oppstanden fra de døde. 
Stå opp, du også!
Kristus som sov, har våknet.
Våkn opp, du også!
Kristus har gått ut av graven,
fri deg fra syndens lenker!
Helvetets porter åpner seg,
døden er tilintetgjort,
det gamle menneske er avlagt
og det nye er endelig satt fri!
Om dere blir i Kristus
er dere blitt en ny skapning,
forny dere!
Det er Herrens påske!
Til Treenighetens ære sier jeg det en tredje gang:
Herrens påske!
Det er festenes fest, høytidenes høytid
som overgår alle menneskelige fester.
Det er oppstandelsens dag
og begynnelsen til det sanne liv.
La oss bryte ut i jubel og glede,
la oss omfavne hverandre.

(Hentet fra Kysse spor av Peter Halldorf. Luther forlag, side 129)

Jeg ønsker alle mine ortodokse venner en velsignet påske.

Helligtrekongersdag

I dag feirer vi 13'de dag jul - eller Helligtrekongersdag - mens våre ortodokse venner som følger den julianske kalenderen feier Kristi fødselsfest. Vi gratulerer hverandre med dagen!

6. januar har fra den eldste kirkens tid vært en av de store festdagene. Fra 300-tallet vet man med sikkerhet at den ble feiret. I Norge er den knapt nok registrert. For noen er det blitt dagen da julen ryddes vekk.

Men denne dagen går også under navnet Epifania eller åpenbaringen av Herrens herlighet. Dette er dagen når De vise menn kommer med sine gaver til Jesusbarnet. Akkurat det er en både spennende og merkelig historie. Hvem var nå disse? Jeg skal ikke si noe om det i dag, men heller fokusere på noe av det vi leser om hos Matteus. Disse vise menn - tradisjonen forteller oss at de var tre - 'var kommet for å tilbe ham' (Matt 2,2) og når de endelig finner barnet, leser vi: 'falt de ned og tilba det'.

Akkurat det kjenner jeg for er det store ved årets Epifania-fest: tilbedelsen. At disse mennene fra Østerland bøyer kne og hyller Jesusbarnet, er en profetisk handling. Den sier både noe om at det barnet som er født er både menneske og Gud, og barnet er en konge, og en dag skal Det nye Jerusalem senkes ned fra himmelen og 'folkeslagene skal vandre i byens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den'. (Åp 21,24)

I mellomtiden fortsetter vi å bøye oss ned og tilbe barnet.