Kristne bønder i Sverige: EU-lov truer matforsyningen

Organisasjonen 'Kristna bönder' i Sverige har flere ganger advart om at Sverige er dårlig forberedt når det gjelder matforsyning. Med EUs nye naturgjenopprettingslov risikerer vi en ytterligere forverring, sier organisasjonens styreleder Herbert Nyman.

Det er den kristne avisen Världen idag som skriver dette i sin nettutgave denne uken.

Ifølge Herbert Nyman, som har drevet en melkegård som sønnen nå har overtatt, er det uklart hvordan EUs nye naturgjenopprettingslov skal anvendes.

– Men min tolkning er at det vil akselerere utviklingen vi allerede har hatt i løpet av de siste 20 årene i Sverige, når bestanden av husdyr har gått ned og beitemark har forsvunnet, sier han til Världen idag.

For Norden frykter han at loven vil bidra til en utarming av biologisk mangfold fremfor en restaurering.

Nyman påpeker at Sverige allerede er et skogkledd land, at det trengs en variasjon av skog, åker og vann i jordbrukslandskapet og at enkelte arter av insekter, sommerfugler og fugler er avhengige av beite og dyrkbar mark.

– I Nord-Sverige, hvor jeg bor, er det bare 3–5 prosent av all jord som dyrkes. Hvis ytterligere 20 prosent av jordbruksarealet fjernes, bør det skogplantes igjen?

Herbert Nyman stiller også spørsmål ved hvilke våtmarker de ønsker å restaurere og mener det allerede er mange våtmarker i Sverige. De skal blant annet fungere som karbondioksidfeller og redusere drivhuseffekten, men ifølge Nyman viser ny forskning at påvirkningen av våtmarker på klimaet ikke er så stor.

– Jeg bekymrer meg mer for matforsyningen i verden. Vi er i en prekær situasjon i Sverige, så for oss er det mer avgjørende at vi har jord som kan brukes til matforsyning til befolkningen vår.

Med 336 stemmer mot 300, og 13 avholdende stemmer, stemte Europaparlamentet 12. juli ja til kommisjonens kontroversielle naturgjenopprettingslov.

Det var i juni 2022 at EU-kommisjonen fremmet sitt forslag til naturrestaureringslov med mål om å tilrettelegge for en «fortsatt og bærekraftig restaurering av en motstandsdyktig natur med biologisk mangfold». Målet er at minst 20 prosent av Europas natur skal gjenopprettes senest i 2030, skriver Göteborgs-Posten.

Det endelige forslaget ble endret på flere punkter, noe flere bonde- og skogeierorganisasjoner i EU krevde. Nå venter forhandlinger mellom parlamentet, kommisjonen og rådet i høst før et ferdig lovforslag er på plass.

Bønnesvar i Sverige

En reportasje i Søndagsrevyen i går gjorde meg glad og takknemlig. Noe positivt er på gang i Sverige, og det er et bønnesvar. Nå fortsetter jeg å be om at det samme må skje i vårt eget land.

Koronakrisen har de siste månedene ført til at svenskene mer og mer forstår at rike industrisamfunn må kunne ta vare på seg selv under krisetider. Svenskene snakker ikke lenger nedsettende om bonden. Faktisk vil den svenske regjeringen investere milliarder av kroner i landbruket, for å øøke selbforsyningsgrade betraktelig.

For 25 år siden, da Sverige ble medlem av EU, hadde vårt nabland en selvforsyningsgrad på 75-90 prosent. Nå er den under 50, og Sverige kan bare forsyne seg selv med mat i noen få uker, om krisen skulle ramme. Svenskene ha som nordmennene satset på å lgge ne egne gårdsbruk og få maten importert fra utlandet.

 Men nå våkner Sverige. Når skal vi ristes løs fra søvnen?

Vi har en selvforsyningsgrad som slett ikke er noe bedre enn Sveriges.

Den svenske landbruksministeren, Jannie Nilsson, mener at koronakrisen har vist hvor viktig det er med større matproduksjon. Til Søndagsrevyen sier hun:

'Det er viktig at vi identifiserer vår sårbarhet. Vi må analysere denne krisen og lære av den. Hva er det vi produserer? Pproduserer vi riktig? Kan vi enkelt kunne trappe opp matproduksjonen hvis det skulle bli behov for det?'

Den svenske landbruksministeren er opptatt av at svenske gårdsbruk skal være lønnsomme. Bøndene skal kunne leve av dem. Akseptable årsinntekter skal bedre rekrutteringen.

Og så kommer det oppsiktsvekkende: Statsråden forteller for åpen mikrofon at det er et mål for den svenske regjeringen å skape liv i bygder som har opplevd fraflytting. Forlatte gårsbruk skal igjen få lys i vinduene.

- Folk vil ha mat som er produsert i nærmiljøet. Det betyr at vi i større grad må ta i bruk hele landet, sier hun til Søndagsrevyen.

I reportasjen møter vi også ordføreren i Hagfors kommune i Värmland. Der vil politierne i kommunen at maten i butikkene helst skal være produsert innenfor kommunegrensen!

La oss be om at det samme må skje i Norge.

Profetisk forbønnsemne: Den norske selvforsyningsgraden må økes!

Jeg har ved en rekke anledninger skrevet om matvaresituasjonen, beredskapslagre og mangelen på kornlagre i Norge. Det har jeg gjort i flere år, og jeg har bedt norske forbedere om å ta dette med i deres forbønner. Det fortsetter jeg med. Det er i høyeste grad profetisk.

Nå advarer kristne bønder i  Sverige om at Sverige ikke må komme i den situasjonen at landet blir avhengig av import. Skulle Sveriges grenser stenges helt skulle Sverige bare ha halvparten så mye mat som landet behøver. Derfor er kristne bønder i Sverige sterkt kritisk til den lave selvforførgelsesgraden og for at Sverige har montert ned sine beredskapslagre.

- I Norrland skulle vi bare kunne spise hver tredje dag, sier talsmannen for nettverket 'Kristna bönder', Herbert Nyman om et i verste fall scenario til Världen idag.

På begynnelsen av 1990-tallet produserte svenske bønder 75 prosent av maten Sverige trenger. I dag er selvforsyningsgraden 50 prosent (i Norge 40 prosent), mens Finland har en selvforsørgelsesgrad på 80 prosent. Samtidig som selvforsørgelsesgraden har mitt mindre, har det også blitt færre og færre beredskapslagre. Disse beredskapslagrene skulle forsyne Sverige med mat i tilfelle en langvarig krise.

- I 10 år har vi snakket om denne risikofaktoren, sier Nyman til Vãrlden idag.

Men stort sett for døve ører. Selv mener melkebonden fra Piteå har Sverige store muligheter for å øke selvforsyningsgraden.

- Det finnes 600.000-700.000 hektar mark som kunne tas i bruk, men som nå ligger brakk. I dag er det slik at det eneste varelageret Sverige har er det som til enhver tid finnes i havnene, i varehandelens sentrallagre og på lastebiler. Det holder for to-tre uker. Han tar til orde for at folk også kan begynne å dyrke sine egne grønnsaker.

Världen i dag kan også fortelle at en stor svensk grosist - Snellman - har kontaktet en finsk produsent av mat for å kunne kjøpe varer som det nå under koronakrisen er mangel på. Det finske selskapet har takket nei. De føler seg forpliktet på å hjelpe sin egen befolkning.

Når koronakrisen er over bør det komme et folkekrav om at Norge sørger for bedre kår til norske bønder, at vi øker selvforsyningsgraden til minst 80 prosent, som finnene, at vi får tilbake kornlagre og beredskapslagre. Det kan komme enda vanskeligere tider etter dette, ikke minst uår i de landene vi henter maten vår fra.

Profetisk bønneemne: Måtte Gud reise opp en kristen bondeorganisasjon, del 3

I to artikler har vi sett nærmere på det jeg har valgt å kalle et profetisk forbønnsemne, nemlig at Gud skal reise opp en kristen bondeorganisasjon i Norge. I den tredje og siste artikkelen skal jeg fortelle om Jonny Karlsson-Lod som har fått et oppdrag fra Gud, om å lage en spesiell Bibel for bønder. Nå er visjonen blitt virkelighet og snart trykkes Sveriges første Bibel med vitnesbyrd fra kristne bønder fra Norrbotten til Halland.

Til Världen idag forteller Jonny Karlsson-Lod om den spesielle dagen da han kjørte lastebilen sin fra meieriet med myse til grisebønder. Han ble sittende å tenke på hvordan han skulle kunne nå sine venner, bøndene, med evangeliet om Jesus Kristus. En tid senere, en søndagsmorgen i kirken, får han en tiltale fra Den Hellige Ånd: 'Lag en bonde-bibel!'

Når Jonny kom hjem  begynte han å kontakte organisasjoner som han håpet skulle kunne hjelpe ham med å realisere ideen han opplevde at han hadde fått fra Gud. Men alle takket nei. Men Jonny Karlsson-Lod ga ikke opp, tross motstanden. En forening som hadde gitt ut 'Min første Bibel' fikk interesse for Jonny's ide, og han fikk økonomisk støtte til å sette igang.

Nå begynte arbeidet med å samle vitnesbyrd fra kristne bønder. Et ti-talls bønder er med og forteller om hvordan Gud har grepet inn i deres liv. De forteller om hvordan lyn slo ned i høyet, en om hvordan han kom under et traktorhjul, og Gud grep inn, en annen om en ku som ble helbredet etter forbønn, og mye annet.

Nå er Bondebibelen ferdig til å trykkes i 10.000 eksemplarer. Foreningen Kristna bönder i Sverige og Jonny's forsamling, Korskyrkan i Åsarp, står bak prosjektet.

La oss stå sammen med dem og be om at mange svenske bønder kan nås med evangeliet gjennom denne spesielle Bibelen.

Profetisk bønneemne: Måtte Gud reise opp en kristen bondeorganisasjon, del 2

Kristna bönder i Sverige har sin oppgave å forkynne evangeliet om Jesus Kristus. Være en profetrøst i tiden og føre Guds rikes velsignelser både til Sverige og andre land.

Slik presenterer denne organisasjonen seg på sine nettsider, og det er noe lignende jeg har bedt Gud reise opp i Norge.

Kristna bönder i Sverige vil arbeide for at mennesker, preget av kjærlighet til Skaperen, skal kunne råde, bruke og bevare skaperverket etter Guds vilje. At hver bondefamilie skal se sine liv og sine gårdsbruk som en lovsang ttl Gud. De ser seg selv som forvaltere av disse ressursene som deres liv og deres gårdsbruk utgjør, for å kunne produsere råvarer av god kvalitet. Organisasjonen ønsker også å skape nettverk mellom enkettstående bønder, mellom ulike landsdeler og ulike land. De knytter også kristne bønder sammen for at de kan be for hverandre, og hjelpe hverandre praktisk i krisetider.

Kristna bönder i Sverige ble stiftet i 1984 etter en tiltale fra Gud til flere bønder på ulike steder i Sverige. Visjonen var å samle kristne bønder i et nettverk der medlemmenes overgitte liv og ressurser skal kunne utgjøre en ressurs for Guds rike, for hverandre og for sine medmennesker.

Mange bønder lever i dag i en hardt presset situasjon. Dårlig lønnsomhet, ensomhet og et økt trykk fra myndighetene, opinionsdannere og aktivister har gjort hverdagen utfordrende på mange måter. Her ønsker Kristna Bönder har opprettet en egen telefontjeneste som de kaller jourhavende bonde. Det er en bonde som har telefonvakt alle dager mellom kl.06.00 og 22.00. Hit kan man ringe for å drøfte hverdagens utfordringer og bli bedt for. Organisasjonens talsperson er Herbert Nyman. Man kommer i kontakt med organisasjonen ved å skrive til: info@kristnabonder.se

fortsettes.

Profetisk bønneemne: Måtte Gud reise opp en kristen bondeorganisasjon i Norge, del 1

I lengre tid nå har jeg bedt Gud reise opp en kristen bondeorganisasjon. Det er kanskje et mer profetisk bønneemne enn du tror.

Selvforsyningsgraden i Norge er skremmende lav. Under 40 prosent av matforbruket i Norge i 2013 var basert på norske råvarer. Det var en nedgang på fem prosent fra året før. Det viste tall fra Helsedirektoratet. På grunn av den ekstreme tørken i enkelte deler av landet i fjor, anslås selvforsyningsgraden å bli mellom 30-35 prosent. Dette er i særklasse lavt i Europa og ingen trygghet for den norske befolkningen i en urolig verden som nå. Den samlede importen av matkorn og forkorn øker. Dette skjer samtidig med at antall kornsiloer legges ned.

I 2014 la jeg ut følgende forbønnsemne her på bloggen:

"Krisen i Ukraina gjør Norge svært sårbart. Det handler om vårt daglige brød!

Denne uka har kornprisene skutt i været, og vi har de siste årene bygget ned våre egne kornlagre og verre ser det ut til å bli.

Selv i et normalår må Norge importere en femtedel av det kornet vi bruker.  

Christian Anton Smedshaug, som er daglig leder i AgriAnalyse, sier til avisen Nationen at 'verden er blitt avhengig av leveransene fra Svartehavsområdet. Det som skjer nå kan ha relativt dramatiske konsekvenser'.

Akkurat i disse dager kjempes det en kamp om å få beholde Norges største kornsilo, som befinner seg i Stavanger. Kapasiteten til denne kornsiloen er på 185.000 tonn korn, og har dermed kapasitet til å dekke nesten et års forbruk  av mel til brød og matproduksjon for Norge. Nå foreligger det planer om å selge den og gjøre den om til leiligheter!

Ukraina er en av verdens fremste kornprodusenter. I et normalår eksporterer dette landet halvparten av sin produksjon.

I fjor sommer gikk den tidligere forsvarssjefen, Harald Sunde, til det uvanlige skrittet å advare Norge om det som kan komme til å skje. I et intervju med VG sa han:

«Mangel på mat kan destabilisere hele samfunn. Den forholdsvis lave norske egenproduksjonen av mat gjør oss sårbare hvis vi skulle bli rammet av en stor atomulykke eller andre alvorlige kriser»

Ordene er enda mer aktuelle i dag.

Det var Bondevik 2-regjeringen som vedtok å avvikle beredskapslagring av matkorn i 2002.

Jeg henstiller til alle landets forbedere om å sette dette opp som et bønneemne. La oss be om at norske politikere våkner, og at kornsiloen i Stavanger ikke blir omgjort til leiligheter og at vi får en enda mer offensiv landbrukspolitikk i Norge som sikrer oss for fremtiden."

I skrivende stund vet jeg ikke hvordan det gikk med kornsiloen i Stavanger.

KORNLAGRE 

I 2013 skrev jeg følgende om 'Verdens matdag':

Men også Norge er sårbart når det gjelder matproduksjon. Vi har for eksempel ikke kornlagre. Det kan bli kritisk - både med hensyn til en krise i de landene vi importerer fra, og for eksempel ved et vulkanutbrudd. Professor i geologi, Atle Nesje, uttalte i Aftenposten 16.mai 2010 at han var forbauset over at norske myndigheter ikke prioriterer et beredskapslager med minst ett års forbruk av korn. Dette var veldig aktuelt i 2010. Da hadde vi utbruddet fra vulkanen Ejafjallajökull i friskt minne, hvor flytrafikken ble rammet. Nesje mener et utbrudd fra storebror Katla kan påvirke kornhøsten i Norge.

Tanken om å ha korn i beredskap førte til kornloven av 1928. I 1969 hadde vi et kornlager 280000 tonn matkorn på lager 500000 tonn kraftfor. Det eneste lageret vi har i dag er, er kornet på lager hos møllene og kornhandlerne. Rett etter innhøsting er avlingen på omtrent 1,2 millioner tonn på lager. Rett før innhøsting påfølgende år er lagrene tomme.

I 2012 skrev Torbjørn Tufte i Landbrukets Utredningskontor en artikkel hvor det fremgår at mens verdien av importen av landbruksvarer fra EU øket med 8,5 milliarder kroner i 1995 til 27,1 milliarder i 2011, øket eksportverdien av varer fra Norge til EU med 2,1 til 3 millioner samme år.

Aldri før har Norge importert så mye mat som vi gjør nå. Økningen de siste 10 årene er på 1,3 millioner tonn, eller 57 prosent. Det viser tall fra Statens landbruksforvaltning. 8 av de 10 største importlandene er EU land, hvor Danmark og Sverige topper listen. Brasil kommer på 6. plass og USA ligger på 10 plass.

Hva skjer om Europa rammes av en stor katastrofe? Hvor forberedt er vi på den når det gjelder å sikre mat til den norske befolkningen? Uten kornlagre.

Verdens Matvareorganisasjon sier at matvareproduksjonen må opp med hele 70 prosent de neste 40 årene for å unngå hungersnød. I Norge legger vi stadig ned flere gårdsbruk, eller vi legger jordene under asfalt eller bruker dem til golfbaner."

Fjorårets tørke viste til fulle hvor sårbare vi er, og hvor avhengige vi er av utlandet.

I Sverige har mange kristne bønder gått sammen i en organisasjon: Kristna bönder, som har et profetisk kall om å velsigne vårt naboland, og stå sammen som bønder for å skape gode levekår for den svenske befolkningen.

Tenk om vi kunne få noe lignende i Norge.

I neste artikkel skal vi se nærmere på den svenske organisasjonen.

(fortsettese følger)