Bønnesvar: Endelig kom gjennombruddet - Norge får kornlagre

Endelig kom gjennombruddet - og bønnesvaret! For første gang på 20 år skal Norge fylle beredskapslagre med korn. Det er NTB som melder dette. Pandemi, krig i Europa og klimaendringer gjør dette nøvendig, mener regjeringen. Det er snakk om 15.000 korn som skal lagres neste år. Så skal det fram til 2028-2029 bygges opp et lager år for år slik at Norge har et beredsskapslager for tre måneder.  

I forslaget til statsbudsjett for neste år er det satt av 63 millioner kroner til beredskapslagring. Mot slutten av tiåret skal 82.500 tonn mathvete være i hus. Beredskapslagrene skal plasseres flere steder i landet. 

Årets avlinger her til lands er anslått å være 22 prosent lavere enn i fjor, noe som betyr at Norge ifølge Felleskjøpet trolig må importere hele 115.000 tonn mathvete - altså mer enn det regjeringen vil ha i et nasjonalt kornlager.

Norge har hatt kornlagre i lange tider, men det ble faset ut i 2003.

 

Profetisk: Se til Finland!

Finnene har skjønt det! Mens de andre nordiske landene har bygd ned beredskapslagrene, har finnene valgt å ha store beredskapslagre. Norge derimot har stilt seg i en situasjon hvor vi er svært sårbare i tilfelle det oppstår en krisesituasjon, og med dagens regjering ser det heller ikke ut til at vi våkner og ser alvret i hvitøyet. Vi kan gå tomme for mat i neste krise, som vi gikk tomme for smittevernutstyr under pandemien. Men regjeringen sier fremdeles nei til kornlagre. Våre beredskapslagre for medisiner og matvarer er blitt avviklet og erstattet med tanken om at alt kan kjøpes for penger. Men hva hjelper det med penger på bok, om varene vi trenger ikke lenger eksisterer?

De som kjenner meg og har fulgt bloggen gjennom mange år vet at dette har opptatt meg lenge. Jeg har følt det som en bønnebyrde som er blitt lagt på meg av Herren. Så har jeg da også skrevet om det flere ganger. Jeg ble derfor oppmuntret når NTB, Dagen og Vårt Land iløpet av mai måned har satt søkelyset på dette. For det har vært nokså taust om dette i norske medier. Nå tror jeg også det er mange som ber for Norge som ber for dette, og sammen kan vi snu denne situasjonen i bønn. La oss be om at norske politikere og ansvarlige myndigheter ser alvoret i Norges sårbarhet. 

Finland har på sin side store beredskapslagre av medisiner. For å sikre råderetten over beredskapslagrene med livsviktige legemidler har den finske regjeringen fattet et hastevedtak som stopper salg og eksport fra Finland. De finske legemiddelmyndighetene har laget en liste over 1.400 medisintyper som blir lagret på såkalte omsetningslagre. Til enhver tid skal en ha nok medisiner fra seks til ti måneders forbruk. Dette betyr at produsenter, grossister og sykehus i Finland har plikt til å ha rullerende lager. Normalforbruket blir regnet ut fra fjorårets forbruk.

Da er det ganske annerledes for Norges vedkommende. Vi setter vår lit til utlandet. Frem til Norge ble EØS-medlem og EØS-regelverket ble norsk lov, hadde Norge store beredskapslagre som ble organisert av det statlige Norsk Medisinaldepot. Men så skjedde det noe: Etter at EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, skiftet grostselskapet Norsk Medisinaldepot karakter, fra statligm til halvstatlig for så å bli privatisert. Stasmonopolet måtte nemlig avvikles fordi det var i strid med EØS-lovverket. 

Dette gjør oss veldig sårbare, og allerede nå er det mangel på livsviktig medisiner i Norge. Oppstår det en krisesituasjon kan mennesker stå i fare for å dø fordi Norge ikke har sikret seg medisinene de trenger.

Men finnene har også sikret seg store beredskapslagre med andre viktige krisevarer: drivstoff, dagligvarer, såkorn, korn, metall og reservedeler til landbruket. Drivstofflagrene skal til enhver tid sikre opp mot fem måneders forbruk og de finske kornlagrene skal sikre den finske befolkningen i seks måneder.

Igjen er situasjonen annerledes i Norge. Her ble beredskapslagrene med korn lagt ned i 2003. I dag har Norge bare korn til tre ukers forbruk. 

Etter ekstrem-mørken i 2018 - det er bare tre - 3 - år siden! - advarte den administrerende direktøren i Norsk landbruksamvirke, Ola Hedstein, i følge NTB, at det er 'naivt å ta for gitt at rike nordmenn alltid får kjøpt det vi trenger av andre'.

Det skal bare et vulkanutbrudd på Island til, eller en atomulykke i Ukraina, eller år med tørke, før vi kan få ustabilitet i verdens matvareproduksjon. Vi må være forberedt. Kan vi være enige om å be om dette?

Profetisk: Be for den katastrofale mangelen på beredskapslagre

Norske medier har ennå ikke for alvor sett nærmere på avviklingen av norske beredskapslagre. I Sverige er man derimot i ferd med våkne av tornerosesøvnen. Den kristne avisen Världen idag skriver i sin nettutgave at både den svenske Riksdagen og regjering, både borgerlige som sosialdemokrater har presset på for en avvikling av de svenske beredskapslagrene. De mest gjennomgripende forandringene skjedde derimot etter at Sverige ble medlem av EU og ble intensivert da sosialdemokrten Göran Persson var statsminister.

Forandringen som har funnet sted i Sverige er dramatisk, og det står ikke noe bedre til i Norge. Sverige var for noen tiår siden ledende i verden når det gjelder beredskap og lagring av av såvel militære ressurser og materiell, som lager av matvarer, medisiner for mennesker og dyr, beredskapsvarer for landbruket, korn. Det fantes lagre av dette spredt ut over hele landet fra Ystad i sør til Kiruna i nord og på Gotland i øst.

Nå er situasjonen en helt annen: Siden 1990-tallet savner Sverige beredskapslagre, både når det gjelder mat og brensel. Dette skjer samtidig som antallet bønder har minsket drastisk.

År med fred i nærområdene og europa og medlemsskap i EU førte til at beredskapslagrene ble faset ut. Dette har også ført til at selvforsyningsgraden i Sverige også sunket. Motiveringen for dette har vært todelt: man ville spare penger. Det er dyrt å opprettholde beredskapslagre.  Men det kan vise seg å være en katastrofal og svært kortsiktig beslutning. Det andre man har tenkt er at medlemsskapet i EU vil sørge for at Sverige får det de trenger.

Som jeg har skrevet i tidligere artikler produserte svenske bønder 75 prosent av landets matvarwer. I dag er selvforsyningsgraden 50 prosent. I Norge er den 40 prosent, mens den i Finland er på 80 prosent. I en alvorlig krise i Sverige ville særlig Norrland og Stockholmsområdet være utsatt. Den kristne bonden Herbert Nyman sier det rett ut: Det produseres ikke nok til de som bor der. I Norrland har vi mat nok tilat folk bare kan spise hver tredje dag.

Jeg vil så instendig jeg kan oppforde norske og svenske forbedere til å sette dette nøyt oppe på bønneagendaen, og gjøre denne alvorlige situasjonen for både vårt eget land og nabolandet Sverige til et viktig samtaleemne. Og husk at det snart er valg.

Profetisk forbønnsemne: Den norske selvforsyningsgraden må økes!

Jeg har ved en rekke anledninger skrevet om matvaresituasjonen, beredskapslagre og mangelen på kornlagre i Norge. Det har jeg gjort i flere år, og jeg har bedt norske forbedere om å ta dette med i deres forbønner. Det fortsetter jeg med. Det er i høyeste grad profetisk.

Nå advarer kristne bønder i  Sverige om at Sverige ikke må komme i den situasjonen at landet blir avhengig av import. Skulle Sveriges grenser stenges helt skulle Sverige bare ha halvparten så mye mat som landet behøver. Derfor er kristne bønder i Sverige sterkt kritisk til den lave selvforførgelsesgraden og for at Sverige har montert ned sine beredskapslagre.

- I Norrland skulle vi bare kunne spise hver tredje dag, sier talsmannen for nettverket 'Kristna bönder', Herbert Nyman om et i verste fall scenario til Världen idag.

På begynnelsen av 1990-tallet produserte svenske bønder 75 prosent av maten Sverige trenger. I dag er selvforsyningsgraden 50 prosent (i Norge 40 prosent), mens Finland har en selvforsørgelsesgrad på 80 prosent. Samtidig som selvforsørgelsesgraden har mitt mindre, har det også blitt færre og færre beredskapslagre. Disse beredskapslagrene skulle forsyne Sverige med mat i tilfelle en langvarig krise.

- I 10 år har vi snakket om denne risikofaktoren, sier Nyman til Vãrlden idag.

Men stort sett for døve ører. Selv mener melkebonden fra Piteå har Sverige store muligheter for å øke selvforsyningsgraden.

- Det finnes 600.000-700.000 hektar mark som kunne tas i bruk, men som nå ligger brakk. I dag er det slik at det eneste varelageret Sverige har er det som til enhver tid finnes i havnene, i varehandelens sentrallagre og på lastebiler. Det holder for to-tre uker. Han tar til orde for at folk også kan begynne å dyrke sine egne grønnsaker.

Världen i dag kan også fortelle at en stor svensk grosist - Snellman - har kontaktet en finsk produsent av mat for å kunne kjøpe varer som det nå under koronakrisen er mangel på. Det finske selskapet har takket nei. De føler seg forpliktet på å hjelpe sin egen befolkning.

Når koronakrisen er over bør det komme et folkekrav om at Norge sørger for bedre kår til norske bønder, at vi øker selvforsyningsgraden til minst 80 prosent, som finnene, at vi får tilbake kornlagre og beredskapslagre. Det kan komme enda vanskeligere tider etter dette, ikke minst uår i de landene vi henter maten vår fra.

Profetisk: Bønn for Norges matvaresituasjon

Det er korttenkt - og det er uforståelig - når regjeringen nok en gang vil skrinlegge hele bedredskapslagringen av korn. Det fremkommer av statsbudsjettet for neste år.  Stor var gleden i fjor da Stortinget endelig sikret flertall for gjeninnføringen av beredskapslagring av korn. Nok en gang skal vi sette vår lit til at vi i en eventuell krisesituasjon skal kjøpe det kornet vi trenger i utlandet.

2018 viste hvor sårbare vi er, ikke bare i Norge, men i verden forøvrig. Vi er sårbare med hensyn til klmaendringene og også sårbare med tanke på poilitisk uro. I kjølvannet av tørkesommeren 2018 i 2018, ble det utbetalt avlingsskadeerstatninger for over 1,6 milliarder kroner. Det er over tre ganger mer enn etableringen av et beredskapslager for korn i Norge er anslått til å koste.

Dette skjer altså i en tid hvor en ting er helt sikkert: avlingene i Norge vil ikke bli mer stabile i årene fremover.

Hvem tar ansvar?

Jeg har skrevet om dette i flere år nå, ikke fordi at jeg tror det gjør så mye fra eller til. En slik påvirkningskraft innbiller jeg meg ikke å ha. Men når jeg har bedt for Norge, tror jeg Gud i mange år har bedt meg om å be for matsikkerheten og Norges evne til selv å produsere den mat vi trenger. Gang på gang er jeg blitt minnet om beretningen om Josef og hungersnøden - om de syv fete og de syv magre årene, slik det fortelles om i 1.Mosebok. Men det er få reaksjoner på dette, også blant bønnefolket i Norge. Kanskje har vi det for godt, og kanskje er det blitt en floskel å be om det daglige brød?

Men det er ikke selvsagt. Den dagen vi slutter å be om det daglige brød, og vi tar det som en selvsagt ting at Norge kan brødfø sine egne og vi har vår egen mat på bordet, er armoden allerede her.

La oss stå sammen om å be for et gjennombrudd i Stortinget som sørger for at vi gjeninnfører beredskapslagring av korn.