Når saksbehandlerne i UNE vet bedre enn biskop Pettersen hvem som er kristen

Jeg hadde ikke tenkt å nevne mulla Krekar med et ord på denne bloggen. Det skrives side opp og side ned om denne mannen som Norge ikke kan sende tilbake til Irak, fordi irakiske myndigheter ikke kan forsikre norske myndigheter om at hans liv kan være i fare.

Men de samme myndighetene - som er opptatt av å ivareta Krekars menneskerettigheter - har ingen som helst problemer med å sende en kristen konvertitt tilbake til Afghanistan.

Det hjalp ikke om biskop Erling Pettersen gikk god for mannens omvendelsehistorie. UNE vet bedre enn biskopen om hvem som kan kalles en kristen! Man kan saktens undres over hva slags teologisk kompetanse saksbehandlerne i UNE sitter inne med, når det de vet bedre enn en som er betrodd en tjeneste som biskop.

Med rette kaller biskop Pettersen dette 'en skandaløs avgjørelse'.

Men hva hjelper det at biskop Pettersen er rystet. Når dette skrives sitter afghaneren på fly til Kabul. Mens Krekar er sikret trosfrihet betalt av den norske stat, sendes konvertitten Reza tilbake til et land som fengsler og henretter kristne.

Årsak: norske myndigheter tror ikke på Reza. Han er i dere øyne ingen sann kristen. Da spiller det ingen rolle om afghanske myndigheter mener han er det, og vil måtte stå til rette for det når han lander i Kabul. I deres øyne er han en forræder.

Krekar derimot kan ikke sendes tilbake. Hans liv er i fare. Men altså ikke Rezas liv.

Jeg er like rystet som biskop Pettersen, om sammen med mange andre har gjort en formidabel innsats for å overbevise norske myndigheter om at Rezas liv er i fare. Det skal de ha stor takk for.

Men hva hjelper det. Saksbehandlerne i UNE vet best. De sitter med den teologiske kompetansen. I deres øyne er kanskje ikke jeg heller en kristen.

La oss huske Reza - og saksbehandlerne i UNE i våre forbønner.

Mullah'en får bli - kristne sendes i døden

Det er ikke lett å forstå. Mens mullah Krekar - som fremsetter trusler mot norske politikere - får bli, har norske myndigheter bestemt seg for å sende iranere som blir kristne tilbake til det despotiske regimet. Dagen/Magazinet skriver om ekteparet Mohammad og Mitra som er blitt kristne. De står nå i fare for å bli sendt tilbake til Iran, hvor de med rette frykter for å bli torturert og drept. Juridiske myndigheter i Norge tror på ekteparet når de sider at de er blitt kristne, men de mener - riktignok under tvil - at det er trygt å sende dem tilbake til Iran. Mullah Krekar derimot får bli. Ham frykter man skal bli drept om han blir sendt tilbake til Irak, men det er altså ingen problemer å sende tidligere muslimer som er blitt kristne tilbake til det land som forfølger, torturerer og dreper kristne!

De fleste ser det selvmotsigende i dette. Om mullah'en får bli, hvorfor skal da kristne sendes rett i døden?

Nylig var jeg med på en dåp hvor flere tidligere muslimer ble døpt på bekjennelse av sin tro. Det er ingen tvil om at de er blitt gjenfødt til et levende håp i Jesus. De var fullstendig klar over konsekvensene av at de ble døpt. De vet også meget vel at de står i fare for å bli sendt tilbake til hjemlandet. Men som de sa: "Dette er eneste muligheten for å bli døpt, om vi så må dø etterpå på grunn av vår tro på Jesus, er vi i hvert fall døpt til Ham!"

Det er litt å tenke på.

Nå må vi samle oss om å stille krav til norske myndigheter om at de tar bedre vare på mennesker som av egen fri vilje er blitt kristne, og som står i fare for å bli drept på grunn av det. Men det er kanskje for mye forlangt av den rødgrønne regjeringen?