Hl.Patrick og 'Val of the Angels'

Underlig å feire Hl.Patrick fra sofaen, men slik ble det i dag. Hl. Patricks dag er jo først og fremst en gledens dag, ikke bare for irene, men for alle oss som føler oss beslektet med den keltiske spiritualiteten. Den er jo tross alt våre kristenrøtter.

Det er mye som kunne sies om Hl.Patrik, Irlands nasjonalhelgen. Mens jeg har inntatt horisontalen fordi beina ikke vil bære meg, så har jeg tenkt på 'Englenes dal' i Bangor i Nord-Irland. "Val of Angels'. Hl.Patrick kom dit en gang. Han var på gjennomreise og rastet på dette stedet. Da så han hele området fullt av engler, som også hadde slått leir. Her skulle det senere etableres et kloster, hvor lovsangen og bønnene lød 24/7 i 150 år.

Akkurat DET begeistrer meg i dag.

Det finnes spesielle steder hvor Guds nærvær er påtagelig. Det kelterne kaller 'thin places', hvor det bare er en flortynn hinne mellom himmel og jord.

Og det finnes hellige menn - og kvinner.

Som bærer med seg et Guds nærvær som også er påtagelig. Hl. Patrick (385-461) var en av dem.

Kanskje vi burde mer regne med englenes nærvær når vi kommer sammen for å tilbe og lovprise Herren. Jeg var sammen med en gruppe musikere med profetisk gave på bønnekonferansen på Grimerud. Jeg var så heldig å få be sammen med dem. Det var en sterk opplevelse. To av dem fikk uavhengig av hverandre en sterk fornemmelse om at englene fra Bangor var sammen med oss under konferansen på Grimetud. Det tror jeg så gjerne. Jeg har aldri sett en engel, men jeg har flere ganger hatt fornemmelsen av at de har vært i rommet der jeg har vært.

Et bevis på at forbønn virker

Denne historien begeistrer meg! Den er fortalt av Sammy Tippit, en amerikansk evangelist med bakgrunn fra Sørstatsbaptistene, som jeg har fulgt i mange år nå. Dette er en historie om forbønnens betydning, om hvordan Gud svarer på de troendes inderlige bønner:

'Det finnes noen steder i verden som skaper ærefrykt i deg når du besøker dem. Det finnes et slikt favorittsted for mitt vedkommende. Jeg snakker ikke om Eiffel-tårnet i Paris eller Den kinesiske muren. Jeg snakker om den lille landsbyen Kells i Nord-Irland. Hver gang jeg reiser dit, tar jeg meg tid til å besøke denne lille landsbyen.

Det kan være at du undrer deg på hva som gjør at Kells er så betydningsfull. Mest sannsynlig har du vel aldri hørt om stedet. Kells består egentlig av bare en hovedgate og noen få bygninger. Det ligger i 'middle of nowhere. Og det er det som er så utrolig når det gjelder akkurat denne lille landsbyen. For over 100 år siden var det to bibellærere som så mismodige fordi ingen synes å være interessert i å studere Skriften. De begynte å møtes på skolen for å be om at mennesker måtte bli frelst. Det varte ikke lenge før 50 mennesker kom til tro som direkte resultat av deres bønner. Ryktet om dette genuine verket av Den Hellige Ånd begynte å spre seg rundt omkring i hele Nord-Irland. Guds vind begynte å blåse over nasjonen, og det ble rapportert at 10.000 mennesker kom sammen i den botaniske hagen i Belfast og ba hele natten.

Folk kom sammen til bønnemøter over alt i hele nasjonen, og som en følge av dette skjedde det en stor innhøsting av mennesker. Over en million mennesker vendte seg til Kristus i Storbritannia. En stor pastor i London, Charles Haddon Spurgeon, sa at dette året skjedde den største innhøstingen i hans tjeneste. Gud rystet en nasjon fordi to menn i en liten landsby ba. Det er derfor det er så overveldende å besøke den landsbyen hver gang jeg er der. 

I en høyteknologisk tid som vår, er jeg blitt påminnet at kilden for håp for en nasjon finnes i vanlige, hverdagslige bedende menn og kvinner. Det er ikke nødvendigvis de store byene eller de viktige menneskene som vil snu denne nasjonen. Det kan gjøres av små mennesker som forstår at de har å gjøre med en stor Gud. 

Det handler om de menneskene som forstår ordene fra Sakarja 4,10: 'For de som viste forakt den dagen det begynte i det små'. Det var etter dette Sakarja skrev: 'Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren'. Ja, det er ofte de små stedene og blant ukjente mennesker velger de Han vil bruke for å gjøre de vise til intet'.