Bare femten år etter utformingen av Schleitheim bekjennelsen, skrev Peter Riedemann en annen detaljert trosbekjennelse. Ansett for å være en kjetter før han hadde feiret sin tjuetredje bursdag, hadde unge Peter Riedemann (1506-1556) et brennende ønske om kirkelige reformer. Han vandret langt fra hjemlandet og sto stadig i fare for å bli tatt til fenge og henrettet av tjenestemenn som er mistenksomme og redde for Anabaptister. I løpet av tjue- og trettiårene var han fengslet i nesten ni år.
Riedemann så ikke på seg selv som en kjetter, men han hadde en tro og en overbevisning som ble avvist av andre. Han starter en gruppe som et alternativ til statskirken. Han trodde at hans visjon for reform uttrykte hjertet av kristen tradisjon. Riedemann prøvde å gjenerobre essensen av historisk kristendom slik den kommer til uttrykk i Skriften og i kirkens store trosbekjennelser. Han så seg selv stå i en lang rekke av sanne kristne lærere, ledere som kaller kirken tilbake til dets historiske grunnleggende lære.
Peter Riedemann skrev en trosbekjennelse mens han satt fengslet i Hessen, Tyskland (1540-42). Ni år etter Peters død, adopterte Hutterittene hans trosbekjennelse som sin egen i 1565 og i dag brukes den tyske utgaven fortsatt av Hutterites i Vest-Canada og USA som deres teologiske guide.
Bruderhof-bevegelsen (som jeg selv har hatt kontakt med siden begynnelsen på 1970-tallet) ser også på Riedemann som en spirituell forløper og han er referert til i Bruderhof's trosbekjennelse:: 'Vår tros grunnlag og kall'. Peter Mommsen, redaktøren av Bruderhofs kvartalsmagasin 'Plough (Plogen)' sier dette: «Da jeg vokste opp i Bruderhof (til rundt 1995) var vi fortsatt medlemmer av Hutterian Church. Vår tro forblir i utgangspunktet den samme som den gang, selv om tilknytningen ble avsluttet."
Her er noen utdrag fra Riedemanns trosbekjennelse om emnet: de styrende myndigheter og sverdet.
Om herskere kan være kristne?
"De jødiske myndigheter som var til stede fram til Kristus kom, er et symbol på det gamle riket som kommer til slutt når det nye riket begynner. Skriftene forteller oss: «Septeret skal ikke vike fra Juda før Kristus, helten, kommer." Det gamle har tatt slutt i Kristus, som nå sitter på tronen til sin far, David, og er blitt konge over alle sanne israelitter. Han har etablert et nytt regime som ikke er som det gamle og er ikke støttet av det timelige sverdet. Regimet til jødene, som inntil da var Guds folk tok slutt i Kristus, og jødene hadde sitt regime tatt fra dem. Dette betyr det i Kristus,det gamle regimet skal ikke være mer, men Kristus alene vil herske over kristne med sitt åndelige sverd. Makten til det verdslige sverdet er tatt frajødene og gitt til hedningene. Denne endringen viser at Guds folk skal ikke bruke det verdslige sverdet eller styremed det. I stedet bør de ledes og styres av Kristi ånd alene. Dette er rettet til hedninger, Dette innebærer at hedningene og de vantro er de som ikke underkaster seg Kristi ånd og vil derfor bli straffet og disiplinert med sverd. Så vi ser at statlig myndighet har sitt sted utenfor Kristus, ikke i Kristus."
Guds fulle velsignelse er i Kristus vår Konge, og Han selv er velsignelsen. Derfor ble alt som blir gitt i vrede må ta slutt i Kristus. Den har ingen plass i Kristus. Regjeringsmyndighet ble gitt i vrede, så det kan ikke finne et sted i Kristus eller være en del av ham.
Ingen kristen er en hersker, og ingen hersker er en kristen, for velsignelsens barn kan ikke være vredens tjener. I Kristus brukes ikke timelige våpen. I stedet, åndelige våpen brukes på en slik måte at mennesker verken fortjener eller trenger metodene for straff eller disiplin som brukes av verden.
Ingen kristen kan være hersker i det verdslige samfunnet."
Krigføring
Kristus, Fredsfyrsten, har forberedt et rike for seg selv, nemlig kirken, og har vunnet detterike ved å utøse sitt eget blod. Derfor har all verdslig krigføring i dette riket har kommet til en slutt. …Noen vil kanskje si at David, som var elsket avGud, gikk til krig, og det samme gjorde andre helgener; altså når krig er rettferdiggjort, kan vi gjøre det samme. Men vi sier nei til dette. David og de andre hellige dro til krig, men vi burde ikke gjøre det, fordi Kristus vil at vi skal handle slik han gjorde da han led med tålmodighet og ventet på at Gud skullegjengjelde det onde. Jesus sa: «Det ble sagt til folketfra gammelt av: «Et øye for et øye og en tann for en tann», men Jeg sier dere, ikke stå imot det onde.» Her lager Kristus forskjell. Det er ikke nødvendig med mange ord, for det er det klart at kristne ikke kan ta del i krig eller hevne seg selv. Den som gjør det, forlater og fornekter Kristus og er utro mot Kristi natur."
- James Landis, Anabaptist Voice, høsten 2020/Norsk Oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
