SISTE: Forbønnsopprop for Peru

En forferdelig katastrofe har rammet Peru: ekstremkulde har ført til at minst 105 barn og 50.000 alpakkaer er døde. Fortsetter kuldeperioden regner myndighetene med at så mange som 300.000 alpakkaer vil dø, og det vil føre til at hele livsgrunnlaget forsvinner for svært mange fattige bønder. Mer enn 120.000 familier livnærer seg på alpakkaullen.

Peru har erklært unntakstilstand. 14.000 barn lider av luftveissykdommer. Det er pressebyrået Associated Press som melder dette.

La oss be for alle som nå strever i Peru, og la oss be om mildere vær.

Å eie Guds ord på vårt eget språk er den største rikdom noe menneske ha

Jeg mottar daglig en stor mengde informasjon fra våre forbønnskontakter over den vide jord. Det er grunnlagsmaterialet for mye av det jeg skriver om på bloggen.                   

Takket være denne informasjonen fra unike kilder - også i land hvor kristne blir forfulgt - publiserer jeg av og til artikler som du ikke finner noe annet sted.

Noe av det jeg gleder meg mest over er rapportene vi mottar som handler om nye oversettelser av Bibelen. Finnes det noe viktigere arbeid enn dette? Det kjenner ikke jeg til.

Enkelte undrer seg over at jeg kan skrive så mye og publisere så mange artikler selv om jeg er syk. Det er en enkel forklaring på dette: Skrivearbeidet er en del av mitt kall, og når sykdommene jeg fighter med hver dag gjør at jeg ikke lenger kan gå så mye, eller være i vanlig arbeid, så må jeg ha noe å fylle dagene med. Det kan jeg klare, selv om det av og til er forbundet med mye smerter å holde på. Jeg har ni års erfaring som journalist i norsk dagspresse og fire års erfaring som redaktør for daværende Ropet fra Øst.

Å skrive en artikkel er ikke så krevende som enkelte tror. Det ligger helt naturlig for meg. Og så får jeg inn så mye spennende informasjon om det som skjer i Guds rike, at jeg må dele det med andre.

Men tilbake til arbeidet med bibeloversettelsene.

I går leste jeg følgende uttalelse fra Rafael Ahuanari, leder og direktør for The Federation of Evangelical Churches of the Peruvianske delen av Amasonas:

'Å ha Guds ord på vårt eget språk er den aller største rikdom vi kunne ha'.

Det er jeg helt enig i. Har du takket for at du har et eksemplar av Guds ord i ditt eie i dag? Og leser du i Bibelen din? Jeg tror dette dessverre har blitt en slik selvfølge for oss at vi ikke lenger tenker over storheten i det å eie Guds ord.

Foto: Elyse Patten/Wycliffe bibeloversettere.

Menigheter i Peru har kartlagt 16 unådde stammer og vil nå dem med evangeliet

Peter Hocking - som ble født i Peru - arbeider i dag for misjonsorganisasjonen "Advancing Native Mission" for å nå 16 unådde stammer med evangeliet.

Fokus for arbeidet er å få peruvianske kristne til å vitne til sine egne naboer. De gjør nå feltstudier for å lære mer om stammer som ennå ikke har en egen kirke. Deretter trener de opp menighetsplantere.

Bare seks av de 16 stammene de har kartlagt gjennom programmet 'Innhøstere', er åpne for kontakt utenfra. Resten er mer eller mindre utilgjengelige. Men Peter Hocking og hans menn gir ikke opp av den grunn:

'En misjonær må gå inn og bygge vennskap og lære språket, før han kan begynne å lære dem åndelige sannheter og dele evangeliet med dem', sier Peter Hocking i et intervju med Mission Network News.

Skal man klare dette må man trene misjonærer som er innstilt på å bli værende i området lenge. Peter Hocking har i sine undersøkelser funnet ut at menighetene i Peru er lite misjonsbevisste. Men noen av dem begynner nå å få visjon for misjon.

Bli med å be for dette viktige arbeidet. Dette er virkelig pionerarbeid.

Manglende bibelkunnskap i lokale forsamlinger i Peru skaper utfordringer

Misjon i Peru byr på mange utfordringer. Det handler ikke bare om infrastruktur og store høyder, men det handler vel så mye om manglende kunnskap om hva Bibelen sier.

Familien Murphrees arbeider i den avsidesliggende Huànuco regionen. Her er katolisismen gjerne blandet opp med tradisjonell folketro. Evangelikale kristne er vanskelig å finne, og de man finner sliter med å forstå Bibelen, siden mange av dem ikke kan lese. Dermed oppstår det mye underlig lære.

Baptistmisjonærer kom til dette området av Peru for 20 år siden. De kom inn i det ulendte området ved hjelp av hester. Flere kom til tro. Det finnes fem frie menigheter i hele dette området som har klart å unngå å bli offer for vranglære. Resten har falt for ulike lærdomsvær. Hovedårsaken er manglende bibelkunnskap, som igjen skyldes analfabetisme.

La oss huske det viktige misjonarbeidet Sørstatsbaptistene gjør i dette området av Peru i våre forbønner. de reiser inn, forkynner evangeliet og driver med bibelundervisning. Og man ser gode resultater av dette.

70.000 evangelikale kristne satte hverandre stevne i Peru

Over 70.000 evangelikale kristne satte hverandre stevne i Peru nylig. Det skjedde i hovedstaden Lima i en ukelang kampanje. Den kristne kirke er i rask vekst i dette sør-amerikanske landet.

Veksten skjer nå hovedsakelig ute på landsbygda og blant mennesker som er ukjent med evangeliet. Og mye av veksten skyldes kristne radioprogrammer.

Motto for samlingen var: 'Bare Gud kan gjøre mennesket lykkelig', og bak det store arrangementet sto bevegelsen: Wordwide Missionary Movement. Mange av deltagerne kom fra Lima, men kristne fra hele Peru deltok - også de som bor oppe i høylandet. Talerne understreket at Bibelen er eneste autoritet for liv og lære, og talte mot liberalisering av abort og homoseksualitet.

Bildet er fra samlingen i Peru.

Kvinne fra Peru mirakuløst helbredet - arbeider som evangelist

Les denne gripende historien om søster Luz, som opplevde Guds mirakuløse inngripen i Peru.

Ektemannen til søster Luz døde når hun var bare 35 år gammel. Alene måtte hun forsørge fire barn. Så ble hun selv alvorlig syk, og døden ventet ved dørterskelen. Da var det at Jesus grep inn.

Etter at søster Luz hadde vært alvorlig syk i mange år, insisterte barna hennes på at hun måtte få medisinsk hjelp. Hun oppsøkte leger i tre ulike byer i Peru, men ingen av disse legene var i stand til å hjelpe henne. Søster Luz fryktet det verste, og ba barna sette seg ned ved sengekanten sin. Hun ba dem om å holde en messe for seg. Så tok hun farvell med barna.

Etter det gikk søster Luz inn og ut av våken og bevisstløs tilstand. En gang hun åpnet øynene så hun Jorge, hennes eldste sønn, knelende i bønn. Hun hadde snakket med ham om at han måtte få et personlig møte med Jesus. Denne sønnen hadde tidligere bedt moren om at hun måtte få et personlig forhold til Jesus. Han fortalte at han hadde opplevd å bli tilgitt, og forandret, men hun forstod ikke hva sønnen snakket om.

Han hadde da alltid vært en god mann. Hvorfor trengte han å bli forandret?

Hun så seg rundt i rommet, og forstod at Jorge ikke var alene. En gruppe med pastorer var sammen med ham, og de ba alle sammen.

Så skjedde det noe helt usedvanlig. 'En av de som stod midt i gruppen av bedende menn, snudde seg og kom mot meg der hvor jeg lå,' husker søster Luz. Det føltes som om personen opererte meg og fjernet kreftsvulsten fra magen min.

'Var det et menneske? Var det en engel? Eller var det Herren som berørte meg? Uansett hva det var så kom reaksjonen umiddelbart'.

Fra det øyeblikket gjenvant søster Luz mirakuløst god helse. Sønnen fortalte henne om at det var Gud som hadde helbredet henne, noe også søster Luz forstod. Han forklarte henne hvordan hun kunne bli frelst, og søster Luz tok imot Jesus som sin personlige Frelser og Herre. Fra det øyeblikket av var hun aldri den samme.

Søster Luz begynte å delta på møter i en evangelisk kirke. Hun forsøkte å lese Bibelen, men fordi hun er svaksynt, måtte hun bare legge Bibelen fra seg. 'Herre, gjør det slik at noen kan lage en Bibel som taler,' ba hun. Det ble hennes daglige bønn i mange år fremover.

En dag kom pastoren hennes med en bærbar digital radio og satte opp foran inngangen til kirken. Når han skrudde på den, begynte søster Luz å gråte. 'Det er dette jeg har bedt om i så mange år. Jeg har fått bønnesvar. Nå kan vi lytte til den på alle våre gudstjenester og lære mer om Gud', sa hun.

Søster Luz organiserer nå lyttegrupper, assistert av 'Troen kommer av det en hører', en kristen tjeneste med base i New Mexico.

I dag reiser søster Luz i fjellandsbyene som ligger milevis fra hjemstedet sitt med radioen for å samle folk slik at de kan få høre evangeliet. Hun sier: Jeg har levd 50 år uten å kjenne Jesus, nå vil jeg bruke resten av livet til å fortelle om ham. Det hender hun skader seg i fjellene, og det er et tungt evangelseringsarbeide, men søster Luz - som betyr lys - gir seg likevel ikke.

72 årig peruvianer trosser mygg, sumpområder og fattigdom for å nå andre med evangeliet

Se nøye på bildet! Bare noen få dager etter at hans kone døde, gikk 72 år gamle Edison Romero ombord i en overfylt trebåt og la ut på en seilas nedover Amazonas. Han kunne ha blitt hjemme og sørget, i stedet la han ut på en 12 timers båtreise fra landsbyen han bor til Iquitos i Peru for å delta på et treningsopplegg for å bli misjonær!

Skolen Edison Romero går på er en av tre skoler drevet av Peru a las Naciones - Peru til Nasjonene - en organisasjon drevet av baptister i Peru. Annenhver måned kommer Romero sammen med 30 andre til undervisningen i Betania Evangeliske Baptistkirke i Iquitos. De er i forskjellige aldersgrupper, og Edison Romero viser at man aldri blir for gammel til å tjene Gud! I en alder av 70+ kan man fremdeles reise ut som misjonær!

Mygg og tøffe vilkår
Før de tar fatt på studiene må de legge ut på på en tøff reise. Først med buss, med all baggasjen, et halvt dusin levende kyllinger, en times reise på elendige veier og hullete veier. Når det ikke går vei lenger må misjonsstudentene nedlesset med all baggasjen og kyllingene barføtt gå gjennom et sumpområde hvor myggen nesten er enerådende! Ved bredden av Nanay elven går de ombord i en trebåt og seiler på Amazonas. Det er knapt nok plass til dem alle ombord, og det er så trangt at det er vanskelig å puste. 45 minutter tar reisen før de kommer til leirområdet hvor undervisningen foregår. Men de klager ikke.

Lederne for gruppen er Tommy og Beth Larner, utsendinger fra det internasjonale misjonsstyret til Sørstatsbaptistene. Å trene peruvianere for misjon er deres visjon! Og det er viktig om Peru skal bli nådd med evangeliet.

- Vi kan ikke nå verden alene. Det er alt for mye som må gjøres. Vi kunne gått til en unådd folkegruppe, men hvis jeg kan sende en gruppe med enda flere peruvianere, så er det enda mer effektivt, sier Tommy Larner.

Andre nasjoner
Tanken med misjonskurset er også å sende peruvianske misjonærer til andre land, og misjonærene som trenes her er rede til å gjøre hva som helst for å nå hele Amazonas-området med evangeliet. Utfordringen for mange av dem er økonomien. Bare båtreisen koster mer enn de klarer å finansiere, men de faster og ber, og arbeider det de kan, med den ene hensikt å vinne mennesker for Guds rike.

Jorge Lozano var spedalsk, blind og døv - og mektig brukt av Gud. Del 1

Jeg kom over en historie lille julaften som har grepet meg så sterkt. Den handler om en for meg ukjent mann, og en liten landsby i Peru.

Langs bredden av Amazonas der den snor seg vei gjennom Peru ligger det en landsby som heter San Pablo (bildet). Her finnes det fremdeles en spedalskoloni. Her, blant de utstøtte, finnes det en liten kjempende baptistmenighet. Historien om denne menigheten understreker sannheten i 1.Kor 1,26-28: "Brødre, legg merke til det kall dere fikk. Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, dte utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe."

Disse ordene kan både sies om baptistmenigheten i San Pablo. I menneskers øyne er den ingenting. Men ordene passer også godt på mannen som var menighetens pastor, men som nå er hjemme hos Herren:

Jorge Odilo Lozano Reategui. Du har neppe hørt navnet før. Han kjører ikke med blant kjendisene i kristenheten. Som en ung gutt ble Jorge rammet av spedalskhet, og ble forvist til en koloni for spedalske i hjertet av den peruvianske regnskogen. Sykdommen førte til at han ble blind, døv og hans kropp deformert. Men Herren reiste ham opp til å bli et mektig redskap i hans hånd til frelse for mange. Historien om Jorge Odilo Lozano Reategui burde være en konstant påminnelse for de som søker å bruke kjødelige metoder for å få budskapet mer spiselig og appelerende til denne verden: Gud velger det som ingenting er!

Når Paulus skriver til menigheten i Korint, skriver han om at vi har den skatten som er oss betrodd i skrøpelige leirkar:

"Men vi har denne skatt i leirkar, for at den rike kraft skal være av Gud og ikke fra oss selv." (2.Kor 4,7)

Når Paulus skrev disse linjene var det vanlig å gjemme ting av verdi i leirkrukker som hadde liten verdi, og som ikke var spesielt vakre, for at de ikke skulle tiltrekke seg oppmerksomhet.

Kan Gud bruke en spedalsk? Som attpåtil er blind og døv? Les denne historien. Jeg tror den vil velsigne deg.

(fortsettes)

Folkegrupper i Peru nås med evangeliet med hjelp av pensjonister!

Lokale peruvianske ledere ønsker misjonærer fra Sørstatsbaptistene hjertelig velkommen til sine landsbyer. De ønsker å høre evangeliet forkynt. Seniormisjonærer fra ulike baptistmenigheter i USA har drevet med evangelisering i Peru de siste uke. For å høre med i denne kategorien er man 50+. De engasjerer seg i misjonsarbeid i andre land for to eller tre år ad gangen. Seniormisjonær Larry Jackson (64) taler her med en av de lokale lederne. Det er tredje perioden familien Jackson er i Sør-Amerika. I åtte år drev de med menighesplanting i Bolivia. Så arbeidet de som bønnekoordinatorer for Xtreme Team, et arbeid hvor unge mennesker bringer evangeliet til vanskelige områder i Sør-Amerika. Nå arbeider de med å få menigheter interessert i å adoptere folkegrupper i det nordlige og sentrale Peru, hvor det er få mennesker som kjenner evangeliet.

Larry Jackson, som tilhører Pleasent Garden Baptist Church i North Carolina,, kan fortelle om en helt spesiell åpenhet i disse områdene av Peru:

"Den åpenheten vi opplever spesielt blant Wanka-folket minner meg om Makedonia-kallet som apostelen Paulus fikk," sier han til Baptist Press.

Det finnes 699 kjente folkegrupper i Sør-Amerika. Kun 48 av dem har fulltidsmisjonærer fra Sørstatsbaptistene. Det kan selvsagt være andre misjonsselskaper som arbeider blant dem enn Sørstatsbaptistene, men regner man kun med Sørstatsbaptistenes misjonærer så vil det bety at det er en misjonær derfra for hver 1,6 million mennesker! Så behovene for flere misjonærer er virkelig påtrengende. Derfor har familien Jackson satt i gang adopsjonsprogrammet for menigheter utenfor Sør-Amerika. Hovedhensikten er å skaffe bønnepartnere, og så være med på å be om at Gud skal reise opp og kalle nye misjonærer. Team skal så reise inn for å vise Jesusfilmen, drive med aktiv evangelisering og plante nye menigheter. Kanskje det finnes en norsk menighet eller lesere av bloggen som vil være med på å adoptere en slik unådd folkegruppe i Sør-Amerika? Ta gjerne kontakt, så skal jeg formidle informasjon videre.