Kristus lever i meg

Denne boken, "Kunsten å eldes uten å bli gammel", av den da 85 år gamle domikanerinne, Agnes-Marie (bildet), fikk jeg anbefalt av min åndelige veileder på den tiden, en pinsevenn som var omtrent på samme alder som Sr. Agnes-Marie. For å si det forsiktig: en ikke vanlig foreteelse. Pinsevenner og katolikker har ikke alltid gått så godt sammen.

Men Ole Petter Bekkelund hadde funnet noe hos søster Agnes-Marie av Treenigheten som var gull verdt, og den siden av dette gullet, hadde han funnet noe like verdifullt: en søster i troen.

Hun debuterte som forfatter i en alder av 85 og kun skulle leve til hun ble 102, etter 78 år i kloster, derav 55 år i Norge. Søster Agnes-Marie var født i Belgia. Hennes livskall av forbønnens.

Det ble ikke til at jeg leste boken hennes den gang. Selv ikke etter den varme anbefalingen hos min åndelige veileder. Men her om dagen kom det så sterkt for meg at jeg skulle lese den, og fikk lånt den på biblioteket. Nå er jeg i ferd med å lese den og med ett forstår jeg hvorfor min åndelige veileder, pinsevennen, fant åndelige brådjup hos denne milde kvinnen.

Hun åpner boken slik med følgende overskrift:

Hva er Jesus Kristus for meg?

Så svarer hun:

"At jeg lever her - i Lunden Kloster - er i seg selv et bevis på hva Kristus er for meg. I grunnen behøver jeg ikke å si hva Kristus er for meg. Egentlig er mitt valg av livsform et vitnesbyrd. Kierkegaard skrev: 'Det er måten å leve på som preker, ikke munnen. Å preke er nesten likt å tie, hvis man uttrykker i handling - ved sitt liv - det som vanligvis behøver ord.' Hva er Kristus for meg? Han er alfa og omega. Med full overbevisning i troen, gjentar jeg for egen del Paulus' ord i Gal 2,20: 'Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.' Tenk, Kristus lever i meg, og Han lever i oss alle, verden over. Kristus er én, og den samme Kristus lever i oss alle. Realiteten er ikke bare Gud og jeg. Nei, den levende Kristus er i oss alle. Hvilken enhet måtte da utvikle seg oss imellom. tross vårt elendige jeg, tross våre begrensede, svært begrensede individ. Ja, hvilken enhet, bare vi gir Ham lov til å virke i oss, som Han vil. Dette innebærer at vi glemmer oss selv, og slik gir vi Ham muligheten til å fylle oss med sin kjærlighet. I Ham alene finner vi frihet og liv. Kristus, den levende Gud, bor i meg. Den brennende busk brenner i meg. Var vi bare alle overbevist om dette...."

Jeg gleder meg til å lese videre. Mitt liv er modnet til dette budskapet nå.

Billedtekst: Søster Angnes-Marie. O.P. Foto: Katolsk.no

Kristus vårt liv. Om Kristusmystikk og kontemplasjon, del 2

Vi samtalte med hverandre i går om innholdet i Kol 3,4. La oss lese det sammen enda en gang: "Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet." Jeg synes ordene passer så godt til dagens bloggbilde. Kristus og herligheten passer jo sammen, uløselig knyttet til hverandre som de er. Og herligheten hører også oss til.


Jeg vet ikke om hun fremdeles lever, søster Agnes Marie. Hun har 85 år gammel da hun skrev boken "Kunsten å eldes uten å bli gammel." Det var i 1993 og stedet var Lunden kloster. I boken skriver hun: "Å være en kristen, det er simpelthen å gi sin tro til Kristus, og å slutte seg til denne store tjenesten: Å bringe tilbake til Faderen hele menneskeheten, i selve korsets mysterium." Denne boken betydde veldig mye for en av mine åndelige veiledere, min mentor om du vil, en pinsevenn som satte dype spor i meg. Han var 97 år da han døde. Pinsevennen fant hos katolikken Agnes Marie en tone han gjenkjente.


Søster Agnes Marie var opptatt av dette uttrykket hos apostelen: "Kristus, vårt liv." Hun skriver: "At jeg lever her - i Lunden kloster - er i seg selv et bevis på hva Kristus er for meg. I grunnen behøver jeg ikke å si hva Kristus betyr for meg. Egentlig er mitt valg av livsform et vitnesbyrd. Kirkegaard skrev: 'Det er måten å leve på som preke, ikke munnen. Å preke er nesten likt å tie, hvis man uttrykker i handling - ved sitt liv - det som vanligvis behøver ord.' Hva er Kristus for meg? Han er alfa og omega. Med full overbevisning i troen, gjentar jeg for egen del Paulus' ord i Gal 2.2: 'Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.'


Tenk Kristus lever i meg, og Han lever i oss alle, verden over. Kristus er èn, og den samme Kristus lever i oss alle.... Kristus, den levende Gud, bor i meg. Den brennende busk lever i meg. Var vi bare alle overbevist om dette! Kristus lever i meg, det er Paulus som sier dette. Men, 'du er ikke Paulus', protesterer den andre. Riktig, jeg er ikke Paulus, jeg er den jeg er. Vi er ikke Paulus. Nei, vi er vanlige mennesker. Men Paulus var jo også bare et menneske, og den samme Jesus Kristus som levde i ham, lever i oss i dag. Det er ikke Paulus som betyr noe, det er Jesus Kristus, som lever i meg."


(fortsettes)