Gud har noe på gang i Norge!

I dag gleder jeg meg over det Gud gjør i Norge. 8000 ungdommer samles i Telenor Arena for å hylle Jesus. Det er fantastisk. Jeg skulle så gjerne vært der, men jeg og mange med meg er med i bønn. Men det er mer å glede seg over! 30 kristne organisasjoner står bak, fra mange ulike kirkesamfunn. Arrangementet er derfor også et sterkt vitnesbyrd om kristen enhet. Dette er også et arrangement hvor generasjonene møtes, hvor makelig kristenliv utfordres, hvor mennesker vil oppleve kall til misjon.

Jeg gleder meg også over at over 800 kristne ungdommer har drevet gateevangelisering i Oslo i forkant av The Send i hele 35 team. 200 av disse kommer fra Brasil og land i Europa. Team fra Ungdom i Oppdrag har møtt 20.000 ungdommer ansikt til ansikt i Norges landstrakte land i forkant av The Send arrangementet. 

Så det er virkelig mye å takke Gud for og glede seg over! Gud har noe på gang i Norge!

Dette er et mektig svar på inderlig bønn for Norge fra Norges bedende menn og kvinner1

All in for Jesus

Jeg undrer meg for tiden på hvordan deler av norsk kristenhet ville ha reagert om Jesus hadde stått frem i vår egen tid? Hvordan ville de ha reagert på den unge Jesusbevegelsen? På gleden, begeistringen, den radikale etterfølgelsen? På ryktene om helbredelser, mennesker som ble satt fri fra onde ånder, på de prostituerte, tyvene, drukkenboltene, som flokket seg om Jesus? Hvordan ville de reagert på unge mennesker som forlot en gammel far og jobben deres som fiskere, og slo seg i lag med en som ikke hadde penger å tilby dem? Tenk å reke rundt med en rabbi i tre år av deres liv. Uten en anstendig jobb.

Ville de ha avvist Jesus og hans krav om å ta korset opp og følge ham? Han snakket jo om å selge alt og gi det til de fattige! Ville det ha blitt tatt nådig opp. Ville vi løpt til avisene og brukt sosiale medier til å stemple Jesus og hans etterfølgere som fanatikere, overspente, farlige?

Jeg spør bare.

Hvordan ville vi ha reagert på en Frans av Assisi i vår egen tid? Som brøt med faren og rikdommen og gikk 'all in for Jesus'? Som til og med kledde seg naken og vandret rundt i Assisis gater for å markere det radikale bruddet med avguden Mammon. Vi tar fly til Assisi og vandrer i hans fotspor og snakker begeistret om ham. Men om han hadde stått frem i Norge og vandret naken på Karl Johan? Hadde vi da vært like begeistret?

I dag sitter vi trygt bak en datamaskin og har meninger. Meninger om et arrangement - The Send - som kan bli den største mønstringen av kristne siden Billy Graham hadde en av sine kampanjer her i landet, og er skeptiske, og advarer, mot noe som ennå ikke er arrangert, lenge før talerlisten er klar. 

Er det noe norske kristne har nok av så er det meninger.

Vi lever trygt og godt i Norge i våre hus, hytter, i båten eller bobilene våre. Vi går på møter når det passer oss, og legger ut på våre feriereiser til syden. Nåde den som utfordrer livsstilen vår. Vi vil ha oss frabedt folk som går 'all in for Jesus'. Det er farlig. Det kan utfordre våre levde liv. Det kan utfordre vårt misjonsengasjement. Vi vil ikke ha fanatisme. Finn på noe annet. Hvorfor ikke bli engasjert i idrett? Det skal jo være et sunt miljø.  Hvorfor ikke bruke stemmen og rope på et fotballag, i stedet for å skjemme oss bort med å gå 'all in for Jesus'.

Nei, gi oss en trygg, ufarlig, satt kristendom som ikke utfordrer!

Selv er jeg et barn av Jesusvekkelsen. Jeg undrer meg hvor jeg hadde vært uten dens innflytelse i livet mitt?