Etterfølgelse betyr forfølgelse! Til sin unge medarbeider Timoteus skriver apostelen Paulus: "Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt." (2.Tim 3,12) Dette skriver han i en kontekst hvor han forteller om sine egne erfaringer med nettopp forfølgelse: "Men du har etterfulgt meg i lære, i livsførsel, i forsett, i tro, i tålmodighet, i kjærlighet, i utholdenhet, i forfølgelser, i lidelser - slike som møtte meg i Antiokia, Ikonium og Lystra, ja, alle slags forfølgelser jeg har gjennomgått. Og Herren har fridd meg ut av dem alle." (versene 10-11) Jesus sier det selv veldig tydelig: "Husk det ordet som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere." (Joh 15,20a) Han advarte oss også med disse ordene: "Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre med de falske profetene." (Luk 6,26)
Popularitet, og politisk korrekthet, behøver slett ikke være et godt tegn på at man er på rett vei! Kanskje heller tvert imot. Ekte kristen tro går mot strømmen. De første kristne opplevde forfølgelse. Det hørte med til deres hverdag, ja det var normalt kristenliv dengang. "Samme dag brøt det løs en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle unntatt apostlene ble spredt utover bygdene i Judea og Samaria.
Mitt store spørsmål er om norske menigheter er forberedt på en forfølgelse? Vil den lokale menigheten du tilhører overleve? Uten lokale, med medlemmene spredt for alle vinder? Noen av dem kanskje fengslet, eller drept. Hva ville skje da? Vil man holde fast ved troen?
Jeg er redd flere av dagens norske menigheter ikke ville ha tålt en forfølgelse. Få er forberedt på at noe slikt vil kunne hende. Men det kommer til å skje - her også. Europa opplever allerede en gryende forfølgelse. Hvorfor skulle Norge holdes utenfor?
Wolfgang Simson, mannen bak boken "Hjem som forandrer verden" skriver at "kristne trenger å forberede seg nå for framtiden ved å utvikle en forfølgelsessikker ånd og enda mer en forfølgelsessikker struktur." Jeg tror han har helt rett. I denne boken skriver han noe jeg kan skrive amen etter:
"Bibelsk kristendom er en kraftig trussel mot hedensk gudløshet og syndighet, en verden som regjeres av grådighet, materialisme, misunnelse og alle slags demoniske etiske standarder, sex, penger og makt. Dagens kristne er i mange land ganske enkelt for harmløse og høflige til å være verdige til å bli forfulgt. Men når kristne igjen begynner å leve ut standarden for livet slik det beskrives i Det nye testamente og, for eksempel kaller synd for synd, vil omvendelse eller forfølgelse være en naturlig reaksjon fra denne verden som det alltid har vært. I stedet for å kose oss i vårt reir av midlertidig religionsfrihet, bør kristne forberede seg på igjen og bli oppfattet som den hovedskyldige av verdenshumanismen, dette moderne slaveri der man må ha det gøy, og den åpenlyse selvtilbedelsen, det feilaktige senter i universet. Det er derfor kristne kjenner og må kjenne den 'undertrykkende toleransen' fra en verden som har mistet alle absolutter og derfor nekter å gjenkjenne og adlyde sin Skaper, Gud, med Hans absolutte standarder. Koblet sammen med den voksende ideologiseringen, privatiseringen og åndeliggjørelsen av politikk og økonomi, vil kristne - snarere enn de tror - få sjansen til å bli lykkelig beskyldt for å være i ledetog med Jesus." (Wolfgang Simson: Hjem som forandrer verden. Prokla Media 2005, side 16-17)
I dette har Simson helt rett - og det er samtidig utfordringen til alle som vil ta Jesu ord på alvor.
Popularitet, og politisk korrekthet, behøver slett ikke være et godt tegn på at man er på rett vei! Kanskje heller tvert imot. Ekte kristen tro går mot strømmen. De første kristne opplevde forfølgelse. Det hørte med til deres hverdag, ja det var normalt kristenliv dengang. "Samme dag brøt det løs en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle unntatt apostlene ble spredt utover bygdene i Judea og Samaria.
Mitt store spørsmål er om norske menigheter er forberedt på en forfølgelse? Vil den lokale menigheten du tilhører overleve? Uten lokale, med medlemmene spredt for alle vinder? Noen av dem kanskje fengslet, eller drept. Hva ville skje da? Vil man holde fast ved troen?
Jeg er redd flere av dagens norske menigheter ikke ville ha tålt en forfølgelse. Få er forberedt på at noe slikt vil kunne hende. Men det kommer til å skje - her også. Europa opplever allerede en gryende forfølgelse. Hvorfor skulle Norge holdes utenfor?
Wolfgang Simson, mannen bak boken "Hjem som forandrer verden" skriver at "kristne trenger å forberede seg nå for framtiden ved å utvikle en forfølgelsessikker ånd og enda mer en forfølgelsessikker struktur." Jeg tror han har helt rett. I denne boken skriver han noe jeg kan skrive amen etter:
"Bibelsk kristendom er en kraftig trussel mot hedensk gudløshet og syndighet, en verden som regjeres av grådighet, materialisme, misunnelse og alle slags demoniske etiske standarder, sex, penger og makt. Dagens kristne er i mange land ganske enkelt for harmløse og høflige til å være verdige til å bli forfulgt. Men når kristne igjen begynner å leve ut standarden for livet slik det beskrives i Det nye testamente og, for eksempel kaller synd for synd, vil omvendelse eller forfølgelse være en naturlig reaksjon fra denne verden som det alltid har vært. I stedet for å kose oss i vårt reir av midlertidig religionsfrihet, bør kristne forberede seg på igjen og bli oppfattet som den hovedskyldige av verdenshumanismen, dette moderne slaveri der man må ha det gøy, og den åpenlyse selvtilbedelsen, det feilaktige senter i universet. Det er derfor kristne kjenner og må kjenne den 'undertrykkende toleransen' fra en verden som har mistet alle absolutter og derfor nekter å gjenkjenne og adlyde sin Skaper, Gud, med Hans absolutte standarder. Koblet sammen med den voksende ideologiseringen, privatiseringen og åndeliggjørelsen av politikk og økonomi, vil kristne - snarere enn de tror - få sjansen til å bli lykkelig beskyldt for å være i ledetog med Jesus." (Wolfgang Simson: Hjem som forandrer verden. Prokla Media 2005, side 16-17)
I dette har Simson helt rett - og det er samtidig utfordringen til alle som vil ta Jesu ord på alvor.
