Om å dø for vår neste

Hvis du spør ørkenfedrene hvorfor ensomhet føder medfølelse, vil de si: "Fordi det får oss til å dø for vår neste." Til å begynne med virker dette svaret ganske urovekkende for et moderne sinn. Men når vi ser nærmere på det, kan vi se at for å være til tjeneste for andre må vi dø for dem; det vil si at vi må gi opp å måle vår betydning og verdi med målestokken til andre. Å dø for vår neste betyr å slutte å dømme dem, slutte å evaluere dem, og dermed bli fri til å være medfølende. Medfølelse kan aldri eksistere sammen med vårt behov for å dømme fordi det å dømme skaper avstanden, skillet, som hindrer oss i å virkelig være sammen med den andre.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Å leke Gud er å gå anklagerens ærende, del 2

Et ordspill som jeg har funnet å være til stor hjelp har jeg bygget rundt ordet 'need' (behov): Når du snakker til eller om et annet menneske, spør deg selv om det vil møte et annet menneskes behov:

NØDVENDIG - er det virkelig nødvendig å si dette?

OPPMUNTRE - vil dette oppmuntre personen? Vil det føre til at han eller hun vil føle seg bedre?

OPPBYGGE - vil det bygge opp? Vil det du sier bygge opp denne personen og gjøre ham eller henne sterkere?

VERDIGHET - vil det gi verdighet til denne personen? Jesus behandlet mennesker med verdighet.

I mange år har jeg lest Luk 6,37a hver eneste dag. Der står det: 'Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt.' Jeg tok den avgjørelsen for mange år siden, at jeg skulle lese dette hver eneste dag, og jeg gjør fremdeles det. Hver eneste dag. Hvorfor har jeg valgt akkurat dette verset å fokusere på? Fordi det å dømme er sannsynligvis min største svakhet.

Der å dømme mennesker er nesten alltid mot sin hensikt. Når jeg dømmer andre, tenker jeg kanskje: Det jeg ønsker å gjøre er å forandre denne personen, rette på ham. Men det har motsatt virkning nesten hver eneste gang! Fortere enn du aner vil det slå tilbake på deg. Den andre personen blir fornærmet, og situasjonen løses ikke.

fortsettes

Å leke Gud er å gå anklagerens ærende, del 1

I går kom jeg over en artikkel av en av de bibellærerne jeg gjerne låner øre til, den tidligere pastoren for Westminister Chapell, den nå 84 år gamle Robert Tillman Kendall, eller R.T Kendall (bildet), som han kalles til vanlig. Artikkelen er så tidsaktuell at jeg har valgt å oversette den til norsk:

Jeg kan ta deg med for å vise deg selve stedet - et bord ved Duke Humphrey avdelingen ved Bodleian biblioteket, Oxford University. Jeg var i ferd med å oppdage skriftene til den store Willliam Perkins (1558-1602, en engelsk puritaner fra den elisabetianske perioden. Den dagen følte jeg veldig mismodig, en mindreverdig sammenliget med andre studenter ved Oxford-universitetet. Jeg kom fra åsene i Kentucky, et sted som ikke akkurat var kjent som sentrum for storslått akademisk utdannelse. 'Du hører ikke hjemme her', hørte jeg meg selv - og akkurat i det øyeblikket falt mine øyne på bøkene til William Perkins:

Tro ikke på djevelen selv om han forteller deg sannheten. 

Kritikk som man ikke har bedt om, som er urettferdig - selv om den er sann - skulle ikke bli uttalt. Det faktum at det du sier er sant rettferdiigjør ikke nødvendigvis at du sier det. Ofte er Satans anklager sanne. Han er en ekspert-dommer. Han kalles til og med: 'våre brødres anklager' (Åp 12,10). Det kan hende du peker med fingeren og taler ord av sannhet, men kan likevel uten å ane det bli et instrument for djevelen i det du taler. 

Denne slags uoppfordret kritikk er det Jesus sikter til når Han sier: 'Døm ikke!'  Han mener ikke at vi skal ignorere det som er feil: Han sier at vi ikke skal fremme noen uoppfordret kritikk - det er: kritikk som er urettferdig.

Ordet 'dømme' kommer fra det greske ordet 'krino' som i all hovedsak betyr 'å skille'. Å skille mellom to ting er ofte en god ting å gjøre. Apostelen Paulus sa: 'men det menneske som har Ånden, kan dømme om alt,' (1.Kor 2,15) Men vi blir fortalt at vi skal felle en rettferdig dom. Det Jesus taler her om å dømme mennesker og kritisere dem på urettferdig vis. Det er vår måte å leke Gud på. 

fortsettes

Om å se klart

"La oss aldri dømme. Når vi ser noen synde, la oss be om at Gud tilgir ham. Om vi dømmer andres feiltrinn, betyr det at vårt åndelige syn er uklart.'

- Hl.Paisios av Athos (bildet), 1924-1994.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Fri til å være barmhjertig

Vi bruker en stor mengde energi til kritisk dømme andre mennesker. Det går ikke en dag uten at noen gjør eller sier noe som vekker vårt behov for å ha en mening om ham eller henne. Vi hører så mye, ser så mye og vet så mye. Denne følelse av at man må ha alt klart for seg og felle en dom kan være ganske ubarmhjertig.

Ørkenfedrene sa at det var en tung byrde å dømme andre, men at det å bli dømt av andre er en lett byrde. Om vi bare kunne slippe behovet for å dømme andre, får vi en djup indre frihet. Når vi slipper å dømme, er vi fri til å være barmhjertige. 

La oss minnes Jesu ord: 'Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.'

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Vårt behov for å dømme andre

I går raste debatten rundt Ulf og Birgitta Ekmans konvertering til Den romersk-katolske kirke. Mange brukte store og harde ord. Denne betraktningen av Henri Nouwen burde få noen og enhver av oss til å tenke litt! Jeg har oversatt den til norsk fra hans bok: Bread for the Journey

'Vi bruker en stor mengde energi på å kritisk dømme andre mennesker. Ikke en dag går uten at noen gjør eller sier noe som vekker vårt behov for å ha en mening om ham eller henne. Vi hører så mye, ser så mye og vet så mye. Denne følelsen av at man må ha alt klart for seg og felle en dom kan være ganske ubarmhjertig.

Ørkenfedrene sa at det er en tung byrde å dømme andre, men å bli dømt av andre er en lett byrde.

Om vi bare kan slippe behovet for å dømme andre, får vi en djup indre frihet. Når vi slipper å dømme andre, er vi frie til å være barmhjertige. La oss minnes Jesu ord: 'Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt'. (Matt 7,1)