Å leke Gud er å gå anklagerens ærende, del 2

Et ordspill som jeg har funnet å være til stor hjelp har jeg bygget rundt ordet 'need' (behov): Når du snakker til eller om et annet menneske, spør deg selv om det vil møte et annet menneskes behov:

NØDVENDIG - er det virkelig nødvendig å si dette?

OPPMUNTRE - vil dette oppmuntre personen? Vil det føre til at han eller hun vil føle seg bedre?

OPPBYGGE - vil det bygge opp? Vil det du sier bygge opp denne personen og gjøre ham eller henne sterkere?

VERDIGHET - vil det gi verdighet til denne personen? Jesus behandlet mennesker med verdighet.

I mange år har jeg lest Luk 6,37a hver eneste dag. Der står det: 'Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt.' Jeg tok den avgjørelsen for mange år siden, at jeg skulle lese dette hver eneste dag, og jeg gjør fremdeles det. Hver eneste dag. Hvorfor har jeg valgt akkurat dette verset å fokusere på? Fordi det å dømme er sannsynligvis min største svakhet.

Der å dømme mennesker er nesten alltid mot sin hensikt. Når jeg dømmer andre, tenker jeg kanskje: Det jeg ønsker å gjøre er å forandre denne personen, rette på ham. Men det har motsatt virkning nesten hver eneste gang! Fortere enn du aner vil det slå tilbake på deg. Den andre personen blir fornærmet, og situasjonen løses ikke.

fortsettes

Å leke Gud er å gå anklagerens ærende, del 1

I går kom jeg over en artikkel av en av de bibellærerne jeg gjerne låner øre til, den tidligere pastoren for Westminister Chapell, den nå 84 år gamle Robert Tillman Kendall, eller R.T Kendall (bildet), som han kalles til vanlig. Artikkelen er så tidsaktuell at jeg har valgt å oversette den til norsk:

Jeg kan ta deg med for å vise deg selve stedet - et bord ved Duke Humphrey avdelingen ved Bodleian biblioteket, Oxford University. Jeg var i ferd med å oppdage skriftene til den store Willliam Perkins (1558-1602, en engelsk puritaner fra den elisabetianske perioden. Den dagen følte jeg veldig mismodig, en mindreverdig sammenliget med andre studenter ved Oxford-universitetet. Jeg kom fra åsene i Kentucky, et sted som ikke akkurat var kjent som sentrum for storslått akademisk utdannelse. 'Du hører ikke hjemme her', hørte jeg meg selv - og akkurat i det øyeblikket falt mine øyne på bøkene til William Perkins:

Tro ikke på djevelen selv om han forteller deg sannheten. 

Kritikk som man ikke har bedt om, som er urettferdig - selv om den er sann - skulle ikke bli uttalt. Det faktum at det du sier er sant rettferdiigjør ikke nødvendigvis at du sier det. Ofte er Satans anklager sanne. Han er en ekspert-dommer. Han kalles til og med: 'våre brødres anklager' (Åp 12,10). Det kan hende du peker med fingeren og taler ord av sannhet, men kan likevel uten å ane det bli et instrument for djevelen i det du taler. 

Denne slags uoppfordret kritikk er det Jesus sikter til når Han sier: 'Døm ikke!'  Han mener ikke at vi skal ignorere det som er feil: Han sier at vi ikke skal fremme noen uoppfordret kritikk - det er: kritikk som er urettferdig.

Ordet 'dømme' kommer fra det greske ordet 'krino' som i all hovedsak betyr 'å skille'. Å skille mellom to ting er ofte en god ting å gjøre. Apostelen Paulus sa: 'men det menneske som har Ånden, kan dømme om alt,' (1.Kor 2,15) Men vi blir fortalt at vi skal felle en rettferdig dom. Det Jesus taler her om å dømme mennesker og kritisere dem på urettferdig vis. Det er vår måte å leke Gud på. 

fortsettes

Om å ende løpet godt

Her om dagen hørte jeg på R.T Kendall, en legende innen evangeliske sammhenger. Det var R.T Kendall som tok over etter en annen legende, Martyn Lloyd-Jones, som pastor for Westminister Chapel i London.

Kendall er blitt 81 år, du verden for en forkynner. Bunnsolid. Men det var en gråtende Kendall jeg lyttet til. Han var opptatt av en ting: at hans liv og tjeneste skulle ende godt!

I sin tale kom han inn på noe jeg har tenkt mye på den siste tiden: de mange forkynnerne som gjennom et langt liv sto for noe bunnsolid, som levde et liv i stor integritet, men som likevel, mot slutten av sitt liv, rotet det til for seg læremessig og fremsto med noe underlig, noe sært noe. En ny åpenbaring, eller en vri på klassisk evangelisk tro, som bryter med denne.

Den som tror at man ikke er i stand til noe slikt, er allerede bedratt!

Det kan skje ved at man trer inn i en rolle eller tjeneste man ikke har. Evangelister har av og til en evne til å ende som bibellærere, og det er nok av eksempler på at det har gått riktig galt.

Apostelen Paulus var opptatt av dette:

"... for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig." (1.Kor 9,27b)

Paulus hadde et mål: at han måtte fullføre løpet godt!

"Jeg har stridd den gode strid, FULLENDT LØPET, BEVART TROEN." (2.Tim 4,7)

Jeg mener å huske fra den tiden jeg var en del av Den norske kirke, ba i gudstjenesten om å være forberedt på sin dødstime, men det kan være jeg tar feil. Jeg finner den ikke igjen noe sted, men om noen kan huske den er jeg takknemlig for å få del i ordlyden.

Lik R.T Kendall ber jeg om at mitt liv og min tjeneste må ende godt og være Herren til behag.

Hvordan øke din salvelse?

R.T Kendall (bildet) var mannen som etterfulgte legendariske D.Martyn Lloyd-Jones som pastor for like legendariske Westminister Chapel i London. I 25 år var Kendall ledende pastor her. Han har skrevet mer enn 50 bøker, mange av dem bestsellere og klassikere. Fortsatt er 80 åringen i aktiv forkynnertjeneste.

I den siste tiden har han skrevet noe om Den Hellige Ånds salvelse, som jeg er blitt veldig utfordret av. Jeg har valgt å oversette disse aforismene slik at flere skal få del i dem:

Hvordan øke din salvelse?
Be Gud hver dag om å velsigne din fiende eller fiender!

Hvordan øke din salvelse?
Sett pris på enhver prøvelse (stor eller liten) i stedet for å syte.

Hvordan øke din salvelse?
Be om å bli lik Jesus som det aller viktigste bønneemnet ditt

Hvordan øke din salvelse?
Ikke manipuler omstendighetene, aksepter det Gud gir deg hver dag.

Hvis Gud skulle øke din salvelse gjennom prøvelser, ville du da ære Ham for det?

Perfekt rett-troende - fullstendig ubrukelig

'Dr.Martyn Lloyd-Jones (bildet) var primært en bibelfortolker, sannsynligvis den største i kirkens historie. Ingen har matchet hans geni. 

Likevel hadde han en åpenhet overfor Den Hellige Ånd  som var lik hans kjærlighet til Guds ord; det vil være umulig å fortelle hvem av dem som har viktigst for ham.

Hans gave handler først og fremst om hans forståelse av Skriftene men han var også glad i de som var åpne for den umiddelbare og direkte ledelsen til Ånden og mer enn de som som 'bare var sunne'. Om de sistnevnte kunne han noen ganger si: Perfekt rett-troende, fullstendig ubrukelige'.

(R.T Kendall: The Anointing - Yesterday, Today, Tomorrow. Hodder & Stoughton 1998, side 3. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen)

Salvelsen som bryter åket, del 1

På toget inn til Oslo i går formiddag leste jeg noe som R.T. Kendall (bildet), pastoren som tok over et legendariske Martyn Lloyd Jones i Westminister Chapel, har sagt om det Bibelen omtaler som salvelsen: "Ved siden av frelsens gave, og den sikre vissheten om at vi går til himmelen når vi dør, så er salvelsen det mest verdifulle som er i vårt eie."


Hva er så dette som Bibelen kaller for salvelsen? Det er apostelen Johannes som bruker selve benevnelsen i sitt første brev, hvor han skriver: "Og dere har salvelse fra Den Hellige, og forstår alt ... Men den salvelsen som dere har fått fra Ham, blir i dere, og dere trenger ikke at noen lærer dere. Men slik som den samme salvelsen lærer dere om alle ting - og det er sant og ikke løgn - så skal dere bli i Ham, slik som salvelsen har lært dere." (1.Joh 2,20 og v.27)


Salvelsen er et annet navn på Helligåndens kraft, og er en manifestasjon av Guds nærvær. Det er Guds kraft som kommer over en person, og utruster ham eller henne på en spesiell måte, for en spesiell oppgave eller en spesiell tjeneste. Salvelsen er noe virkelig. Den kan sammenlignes med elektrisitet. Den er absolutt følbar og man kan oppleve den på en påtagelig måte. Selv har jeg opplevd at jeg rent fysisk har vært helt utslitt foran en preken jeg skal holde, eller jeg skal be for folk, noe som jeg kan holde på med i timesvis. Plutselig kan Den Hellige Ånds salvelse komme over meg, og all slitenhet er borte, og jeg har fått nye krefter. Etter prekenen eller forbønnen kan jeg være like sliten igjen. Det står for eksempel i Luk 5,17: "En av dagene mens Han underviste, satt det noen fariseere og lovlærere som var kommet fra hver eneste by i Galilea, Judea og Jerusalem. Og Herrens kraft var der til å helbrede dem..."


Hos profeten Jesaja står det en forunderlig profeti: "På den dagen skal de skje: Byrden han la på din skulder, skal bli tatt av, og åket han tvang på din nakke. ÅKET SKAL BLI ØDELAGT VED SALVEOLJEN." (Jes 10,27)


Det finnes så mange slags åk, som må brytes. Men i vår naturlige kraft, har vi ingen mulighet til å sette mennesker fri. Det er her salvelsen som kommer inn. Guds spesielle utrustning kraft og utrustning som gis oss for å kunne bryte i stykker lenker og bånd.


Gud har gitt denne salvelsen til sin menighet. Vi skal i noen artikler se litt nærmere på hva dette innebærer, for den enkeltes liv og tjeneste, og for menigheten.


(fortsettes)