La deg ikke overliste av den onde, del 6

Det finnes noen vidunderlig vakre himmelske skapninger som går under navnene 'serafimer' og 'kjeruber'. Ut fra ordene i 1.Pet 3,22 kan det tyde på at disse himmelske skapningene står under erkeenglene og englene i rang: "... han som har faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt." Serafimene og kjerubene er synonyme med fellesbenevnelsen 'myndigheter' og 'makter'.

SERAFIMER ELLER SERAFER

Ordet 'serafim' eller 'serafer' kommer av et hebraisk ord som kan oversettes 'de brennende' eller 'de edle'. Vi finner dem bare beskrevet med dette navnet en eneste gang i Den Hellige Skrift og det er i Jes 6,1-6. Der beskrives de med seks vinger og de viser seg rundt Guds trone. Vi kan gå ut fra at det var flere av dem, siden profeten Jesaja skriver: "hver av dem..." og "den ene ropte til den andre."

Serafene har en hovedoppgave: å lovprise og tilbe den tre ganger hellige Gud. Deres tjeneste er knyttet direkte til Gud og Hans himmelske trone, fordi de svever over Guds trone i motsetning til kjerubrne, som har sin plass ved siden av tronen.

Jesaja 6,7 forteller oss også om en annen av serafenes oppgave: å lutre og rense Guds tjenere.

Serafene eller serafimene er ubbeskrivelig vakre: "Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han hendene og med to fløy han." (v.2) 

Og de er ikke tause! Dee roper! Med stor kraft! "Dørpostenes fester bevet ved lyden av dem som ropte..." (v.4) I det hele tatt er det mye rop og profetiske proklasjoner i den himmelske verden av engler og himmelske vesener. Det ser man ganske fort når man leser Åpenbaringen. Englene roper med høy røst, leser vi blant annet. 

KJERUBENE 

Så har vi de himmelske vesenene som kalles kjeruber, De er sterke og mektige. De brukes ofte i Bibelen som symboler på det som har med det himmelske å gjøre. Blant annet var det kjeruber som var med i utsmykkningen av både Paktens ark, Tabernaklet og Salomos tempel. Også disse himmelske skapniningene haar vinger, føtter og hender. Profeten Esekiel beskriver dem slik; de har vinger og hender, og er fulle av øyne og omgitt av hjuli inni hjul. 

Esekiel gir oss flere beskrivelser av dem. Profeten Esekiel gir oss del i et syn, og Jerusalems ødeleggelse forusies. I Esekiel 9,3 ser vi at Herren har steget ned fra sin trone som hvilte på kjerubene og flyttet sin herlighet til templets dørterskel, og i Esekiel 10,1 vender Han tilbake og inntar sin plass over dem igjen. I stillheten som hersker før stormen kommer, ser vi kjerubene som vaktposter på helligdommens sørside. De står slik at de ser mot byen, og blir nå øyenvitner til hvordan Herren gradvis trekker sin herlighet bort fra Jerusalem. Lyden av kjerubenes vinger er et tegn på at store og viktige begivenheter følger. Så hevet kjerubene seg opp, klar til å forlate stedet. Av dette merker vi oss at kjerubene er forbundet med Guds herlighets nærvær.

Kjeruber og serafer tilhører ulike klasser av engler, og de omgis av mystikk, men det er en ting de har til felles: uavbrutt forherliger de Gud. 

Her er noen skriftsteder hvor kjerubene omtales: "Du som troner over kjerubene, åpenbar deg i herlighet!" (Salme 80,1b) "Herren regjerer, folkene bever. Han er den som troner over kjerubene, jorden skjelver." (Salme 99,1) I 1.Mos 3,24 leser vi at det er kjerubenes oppgave å vokte Livets tre i Edens hage.

Det er også mange som tror at de 'livsvesene' som omtales i Åpenbaringsboken, er kjeruber. 

I neste artikkel skal vi se nærmere på den åndelige striden vi står i.

fortsettes

Englene - Guds tjenende ånder, del 2

Engler, serafer, kjeruber er alle er skapte vesener.  Før alt det andre Gud Herren skapte, skapte Han de himmelske vesener, englene og hele himmelens hær. Alle tilhørte Ham som er Herre over disse hærskarer. De utgjorde Hans rike, inntil en av dem, en lysende kjerub, kanskje den mest strålene av dem alle, gjorde opprør og rev med seg en del av englehæren. Dette opprøret beskriver profeten Jesaja slik:

'Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag! Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste. Nei, til dødsriket skal du støtes ned ...' (Jes 14,12-15),

Om englenes fall skriver Judas:

Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig ...' (v.6)

Apostelen Peter skriver om det samme:

'For Gud sparte ikke de engler som hadde syndet, men sr\tyrtet dem ned ...' (2.Pet 2,4)

Denne falne engelen, kaller Jesus for 'løgnens far.' Jeg skal skrive om kampen mot den onde senere, men la oss først avklare noe veldig viktig, noe som setter ting i sitt rette lys og perspektiv:

En av den ondes løgner er å fremstille seg selv som en gud, et slags motstykke til Den Allmektige. Denne slu løgnen har ført til at enkelte tror at Gud er den gode Gud og djevelen er det ondes gud, som om de skulle utgjøre likestilte motsetninger til hverandre. Slik er det ikke.

Bare Gud er Gud og det finnes ingen annen. Bare Gud er den store, uskapte skaperen. Bare Han er evig, uendelig, umåtelig, allvitende, allmektig, alle steds nærværende. Den onde derimot er et skapt englevesen, en fallen engel, med bergrensninger. Som et skapt englevesen er han begrenset i kunnskap, evner og er slett ikke alle steds nærværende. Han kan bare være et sted ad gangen, og han kjenner slett ikke alle Guds planer. Han kjenner heller ikke våre tanker. Djevelens rike er langt fra likestilt med Guds rike. Hele mørkets rike som den onde representerer er bygd på en løgn, og en del av løgnen er å få oss til å tro at han er likestilt med den tre ganger hellige Gud. Gud og djevelen står ikke over for hverandre og veier hverandres styrke,

Det er så viktig at denne løgnen avsløres og at vi forstår at bare Gud er Gud!

fortsettes

Englene

Litt forsinket - på grunn av reisen og oppholdet i Skien - feiret jeg i går 'erkeengelenes dag', som er 29.september hvert år. For 12 år siden ble jeg på denne dagen tatt opp som novise i Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.

Man skal ikke lese lenge i Bibelen før man støter på englene. Både engler, serafer og kjeruber - alle himmelske vesener. Ved spesielle og viktige begivenheter i den hellige historien finner det sted stor engleaktivitet - blant annet ved Jesu fødsel, og tiden før Jesu gjenkomst, vil det være stor engleaktivitet. Og i himmelen rundt Guds trone, finnes det tusenvis av engler.

Dette gjør meg trygg. Vi er ikke alene. Himmelen er 'befolket' med himmelske vesener, så herlige, så sterke og mektige, at det er helt greit å være svak.

Englene 'er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?' (Hebr 1,14).

Jeg tenker i grunnen ganske mye på 'himmelens hærskarer' for tiden, og særlig aktiviteten til de englene som Gud sender ut på spesialoppdrag. Vi leser om mange av dem i Åpenbaringen, men jeg tenker også på de englene som er sendt ut for å beskytte oss og alle englene foran Guds trone som har sangens- og tilbedelsens tjeneste.

Guds forsamling består jo ikke bare av den synlige forsamlingen, men også av den usynlige. Det gjør det hele så spennende.