Menoraen - Guds syvarmede lysestake, del 2

Det passer i grunnen veldig bra at jeg kan publisere del to av artikkelen om Mennoraen i Tabernaklet, samme dag som våre jødiske venner feirer Hanukah.

Hanukah, eller romanisert form, Chanukah, kalles også Lysets fest eller Lysets festival. Det er en åtte dagers jødisk høytid der man feirer gjeninnvielsen av Templet i Jerusalem etter at makkabeerne hadde erobret byen i år 164 f.Kr. Det står om denne lysfesten i Evangeliet etter Johannes, og Jesus har feiret den:

'Men det var var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang ...' (Joh 10,22-23)

I forbindelse med at makkabeerne erobret Jerusalem, hadde kong Antiokos IV Epifanes og hans menn vanhelliget Templet. Blant annet reiste de er Zeus-alter inne i Templet, innførte ofring av svin og forbød jødisk gudsdyrkelse. Da jødene hadde renset templet og skulle gjeninnvie det, ville de blant annet tenne den syvarmede lysestaken, Mennoraen, som skulle brenne dag og natt. Da oppdaget de imidlertid at det kun fantes lampeolje for én dag, mens de trengte åtte dager for å fremstille ny, innviet olje. Lysene ble tent, og så skjedde det under at, Gud, lot dem brenne i de nødvendige åtte dager. Dette minnes jødene i dag ved å brenne lys, ikke i en syvarmet, men i den åttearmede hanukka-staken, som kalles for «hanukkia».

Den første kvelden i høytiden tennes det ett lys, neste kveld to lys, tredje kveld tre lys og så videre frem til alle lysene tendes den åttende kveld da alle åtte lysene tennes. Hanukka-lysene er til velsignelse, pynt og glede, men man har ikke lov å bruke dem til andre praktiske formål, som å lyse opp et rom, eller å tenne andre lys.

I kveld kan vi altså tenne det første lyset. Denne festen gir oss enda en god grunn til å fylle huset vårt med levende lys, mens vi venter på selve Lyset.

(fortsettes)

Menoraen - Guds syvarmede lysestake, del 1

Det er ingen tilfeldigheter i det Gud gjør! Når alt skal lages til som skal brukes i Tabernaklet, kaller Gud ved navn de som skal utføre arbeidet:

'Og Moses sa til Israels barn: Se, Herren har kalt ...' (2.Mos 36,30)

Så nevnes Besalel (v.30) og deretter Oholiab (v.34). Jeg har sett litt nærmere på disse to. Som dere sikkert vet har alle hebraiske navn sin spesielle betydning. Det er heller ikke tilfeldig hva jødene kaller sine barn. Navnet Besalel betyr 'I Guds skygge' sønn av 'mitt lys'. Navnet til hans assisent, Oholiab, betyr: Min Far er mitt telt', sønn av 'min bror som fryder seg'. Når Tabernaklet reises, så er det et helt spesielt øyeblikk i menneskeslektens historie: Himmelens Gud etablerer dermed et fysisk hvilested for Seg Selv midt blant Sitt folk. Selve navnene på de Han velger ut til arbeidet med å gjøre Tabernaklet ferdig, kaster lys over det faktum at Tabernaklet huset Hans hellige nærvær - for Han, Den Allmektige, er vårt telt.

Vi finner et trygt hvilested i Ham, i Hans skygge finner vi beskyttelse og hvile. Det er også bare i Hans skygge at vi finner Hans lys.

'Den som bor i Den Høyestes skjul, skal hvile under Den Allmektiges skygge. Jeg skal si om Herren: Han er min tilflukt og min festning ...' (Salme 91,1-2)

Og der hvor Gud har sitt hvilested, der finnes også Hans ord, Hans åpenbaring. Det er derfra lyset kommer. For å symbolisere dette, sørget Gud for at Menoraen ble laget - den syvarmede lysestaken. Den handler om Guds årvåkenhet.

(fortsettes)